Utgivelsen: 
Mighty Aphrodite (1995)
Fornøyelig som alltid
Woody Allen har sakte men sikkert gjort sitt inntog på Blu-ray, og Mighty Aphrodite tåler absolutt et gjensyn i HD.
Fotogalleri
Woody Allen er en slik kar man enten hater eller elsker. Jeg har forgudet denne mannen siden jeg begynte å interessere meg for film en eller annen gang tidlig på åttitallet. Jeg lo høylytt av den absurde Love and Death fra 1975, satte pris på det vakre i Manhattan fra 1979 og jeg begynte etterhvert å skjønne at denne mannen hadde svært mye på hjertet med filmer som Annie Hall fra 1977 og ikke minst Hannah and Her Sisters fra 1986. En mester til å skape troverdige og elskelige (dog til tider irriterende) karakterer. Et geni til å velge riktig skuespiller til riktig rolle og en sann kunstner bak kamera.
Mighty Aphrodite fra 1995 føyer seg pent inn i den imponerende rekken av perler fra Allen. Her spiller han Larry, en freelance sportsjournalist som lever et kjedelig liv med konen Amanda. Hun drømmer om å få barn, men har rett og slett ikke tid til å gå gravid. Mot Larrys vilje adopterer de Max, men Larrys skepsis blir glemt når han får babyen i armene. Max viser seg å være et lite vidunderbarn, og Larry klarer ikke å styre nysgjerrigheten sin, han må vite hvem barnets kjødelige foreldre er.
Han sporer opp den smellvakre prostituerte Linda Ash, og får et akutt panikkanfall i leiligheten hennes når han skjønner hvem og hva hun er, og at faren til gutten kan være hvem som helst på hennes kundeliste. Det blir ikke bedre av at hun har ekstrajobb som pornostjerne under navnet Judy Cum. Fullstendig sjokkert over sønnens gener prøver han å bli venner med Linda, gjøre henne til et bedre menneske, skaffe henne en mann og en anstendig jobb. Hele tiden uten å avsløre sin egentlige identitet. Gjennom prosessen blir han selvsagt forelsket, selv om han vet at dette er et umulig forhold.
Hele historien er rammet inn med et klassisk gresk talekor. Filmet i et av antikkens amfiteater. Men etterhvert blander korlederen seg inn i handlingen, han maser på Larry og ber han om å ta seg sammen. Det hele selvsagt svært så fornøyelig i ekte Allen-ånd. Hele settingen med koret passer godt inn i Larrys ødipale frykt for sønnens opphav.
Woody Allen spiller rollen han alltid spiller. Men hvorfor reparere noe som virker? Helena Bonham Carter som Amanda er passelig kjølig og distansert, og Mira Sorvina er suveren i sin Oscarvinnende rolle som Linda. Samspillet mellom Allen og Sorvino er nydelig, og han er som sagt en mester til å caste rollene, mest sannsynlig for å få seg selv til å se bedre ut.
Teknisk
Filmen er vakkert overført til Blu-ray og jeg har ingenting å utsette på verken lyd eller bilde. Ekstramateriale er det verre med. Woody Allen ser kanskje aldri filmene sine om igjen, men noen kunne produsere en liten bakomfilm likevel?