Utgivelsen: 
Monstertorsdag (2004)
'Noen ganger skal man ikke kjempe for å overleve.'
Hvilken dag kommer etter Big Wednesday (John Milius 1978)? Jo, Monstertorsdag! Tittelen er neppe tilfeldig valgt, men bortsett fra at begge filmene handler om surfing, samt om sterke mellommenneskelige bånd skal vi ikke trekke sammenligningen lenger her. I Monstertorsdag blir surfingen, i tillegg til å være en kamp mot elementene, en spirituell oppvåkning og en skjebne for karakterene.
Regissør Arild Østin Ommundsen fikk ideen til filmen fra sin egen fascinasjon for surfesporten. Arild er selv en del av surfemiljøet på forblåste Jæren, og filmen inneholder flere sekvenser, ofte av komisk art, som er hentet fra virkelige hendelser i Arilds liv. Gjengen som forbløffet hele nasjonen med sin debutproduksjon Mongoland i 2001 har laget nok en flott film. Vi ser tydelig at produksjonen denne gang har større budsjett, samt at Arild og resten av staben har modnet på et vis. Allikevel klarer de å holde på den sprelske vitaliteten og den genuine ”kameratgjeng lager film” følelsen som preget Mongoland.
Monstertorsdag er en dramatisk og bokstavlig talt stormfull kjærlighetshistorie med noen komiske sekvenser, men som er langt fra noen komedie. Der Mongoland var tidvis drømmende og surrealistisk i formen, er Monstertorsdag mer ekte på et vis. Problemene som i hovedsak er sammenlignbare med problemene karakterene slet med i Mongoland, nemlig kjærlighetsproblemer, skildres mer alvorlig og realistisk i Monstertorsdag.
Vi møter Even (Vegar Hoel), som lenge har vært forelsket i Karen (Silje Salomonsen), i det han skal være forlover for sin beste venn Tord (Christian Skolmen). Problemet er bare at Tord gifter seg med Karen. Tord er i Evens øyne den perfekte mann, og overlegen Even på alle plan. Han er den beste surferen, han er omgjengelig og utadvendt, og han er unormalt godt utstyrt. Tord er fullstendig klar over at Even er forelsket i hans nybakte gravide kone, men allikevel presser han Even til å tilbringe mye tid med Karen da han selv må på forretningsreise til Singapore, og hun ikke liker å være alene. Even finner ut at han må gjøre noe for å imponere Karen, og bestemmer seg for å lære å surfe.
Som en sen-buddist, en legende som har trukket seg tilbake, står han der alene på grensen av verden og skuer ut over det store frådende havet. Skip (Kim Bodnia) oser av autoritet og kyndighet. Motvillig går han med på å lære Even surfingens gleder og frykter. Den strenge surfefilosofen blir Evens læremester, men Even gir også Skip et og annet å tenke over.
Filmens styrke mener jeg ligger i, foruten kjærlighetshistorien, skildringen av et miljø og en naturkraft jeg ikke er vant til. Surfing på Jæren har man sett på Norge rundt og det er langt fra sunny California til iskalde Jæren. Filmens handling er lagt til høsten og det ser virkelig kaldt ut der ute i bølgene. Fotograf Trond Høines har skapt bilder som både er kraftfulle, vakre, sarte, og skremmende på en gang. Filmen er blitt en fryd for både øyne og ikke minst ører. Musikken er det i hovedsak Nils Erga som står for. Hans band Noxagt fremfører verket Svartevatn som er betegnende for følelsen filmen skal gi publikum. Noxagt er et band i krysningen mellom eksperimentell støymetall og folketoner. Som motsetning til denne dramatiske musikken er det valgt mer tradisjonell Hawaii inspirert surfemusikk, samt den søte balladen A lovestory av Thomas Dybdahl til de litt roligere partiene i filmen. Denne miksen fungerer godt. Et annet element som fungerer godt i filmen er dialogen. Norsk films store utfordring, og for mange svakeste punkt, nemlig dialogen funger godt her, og jeg mener det delvis er på grunn av at det prates dialekt. Stavangersk fungerer godt for historien og for karakterene så vel som for skuespillerne. Det er åpenlyst at skuespillere er mer troverdige om de får spille på sin egen dialekt. For meg som publikum virker det også mer troverdig, og naturlig å høre dialekt fremfor ”ren” bokmål. Hvem prater bokmål egentlig? Dette er det som dessverre ofte gjør norsk film så teatralsk.
Som tidligere nevnt preges filmen av at det er en kameratgjeng som har laget den, men dette er ikke utelukkende positivt. Om jeg skal kritisere noen valg filmskaperne har tatt så vil jeg trekke frem de litt unødvendige bikarakterene. Det er tydelig at de gjerne ville presse inn en liten rolle til Kristoffer Joner, og han dukker opp som en snål lege. I en annen scene ser vi Pia Tjelta selge bakt potet. Begge disse scenene, samt en scene med Even og en alkoholiker på en benk, er unødvendige for drivet i historien. Ved å stramme inn litt her hadde kanskje filmen vært enda bedre. Dette er uansett små utsettelser jeg har på en ellers nesten perfekt film. Hatten av for filmmiljøet i Stavanger!
Teknisk
I Monstertorsdag er det vær og vind som står for de fleste effektene både på lyd og bildesiden. Filmen er skutt med to forskjellige teknikker, et som gir kornet effekt, og et som gir mer ”normalt” skarpe bilder. En feil i fremkallingen ga et grønnskjær på de kornete bildene, men dette skaper en flott urovekkende effekt som å være under vann, eller om at noe ikke er helt friskt. Dette er et godt eksempel på at en feil kan gagne et arbeid istedenfor å ødelegge det. På grunn av dårlig vær måtte filmskaperne korte ned på antall innstillinger i noen av scenene, men dette også gir en spennende og uvant vri på fortellingen av historien. De enkleste grep kan ofte skape flere bunner til historien og gi et inntrykk av symbolbruk som først ikke var tiltenkt.
Lyden på denne er utgivelsen er enorm! Jeg måtte skru ned volumet 5 hakk fra mitt normale lyttevolum, og hele rommet formelig ristet da bølgene slo mot land. Dolby digital sporet i 5.1 kanaler gir høytalere og forsterker, trommehinner og mellomgulv en skikkelig omgang. Herlig!
En and i Mongoland er tittelen på den nesten 40 minutter lange bakomfilmen som utgjør hoveddelen av ekstramaterialet på denne utgivelsen. Her får vi inngående intervjuer med alle involverte i produksjonen, der de prater om bakgrunnen for prosjektet, sin egen rolle i filmen, samt hvordan de taklet å ha to internasjonale stjerner på settet. Danske Kim Bodnia er blitt litt av en Norgesvenn etter medvirking i flere norske filmer de siste årene. I Monstertorsdag spiller han mot blant andre landssøster Iben Hjejle, og de uttrykker begge i intervjuer hvor godt de likte å jobbe med Arild Østin Ommundsen og resten av Stavangergjengen.
Bakomfilmen er av den typen jeg liker, filmet med et lite håndholdt kamera, og med overalt. Vi får ektefølte kommentarer fra de involverte på sett i øyeblikket de inntreffer. Vi får inntrykk av å bli tatt med på alle faser i produksjonen, fra manuslesing før opptak til Arilds tale på Wrappefesten etter siste innspillingsdag. En fin og informativ, samt underholdende bakomfilm.
I tillegg til bakomfilmen, musikkvideo av Thomas Dybdahl, en kinotrailer, og to kommentarspor, er det lagt til en liten snutt fra de viktigste opptaksstedene. Disse kunne godt vært innlemmet i bakomfilmen, men fungerer også på egenhånd. Toxic Design Studio står for de digitale effektene på filmen. I en liten featurette får vi se hvordan de tok de eksisterende opptaksbildene og la på ny digitalt animert himmel, lyn, og monsterbølge. Noen av bølge- og undervannsbildene er kjøpt inn fra USA fordi vi i Norge rett og slett ikke har så store bølger. De digitale effektene er bra fordi de er ”usynlige” de virker ekte. Her har Mr George Lucas mye å lære av Toxic Design Studio.
Dudenes film er en litt ubestemmelig og unødvendig samling av ekstrascener som det er satt musikk til. Om du ikke er veldig interessert i surfing kan du skippe denne lille snutten.
Arild Østin Ommundsens kortfilm Hjemsøkt (2003) er det også blitt plass til på denne utgivelsen. Nils Erga står også denne gang for musikken som gir en smertefull følelse.
Monstertorsdag har blitt en fin dvdutgivelse vel verd å kjøpe. Ekstramaterialet er tilstrekkelig bra, teknisk er utgivelsen mer enn godkjent, og selve filmen er flott!