Musikk, dans, romantikk og drama på et så fantastisk komisk nivå at alle fordommer må legges til side.
Jeg likte Kusturicas ”Underground” veldig godt, men må nok innrømme at ”Svart katt, hvit katt” falt enda bedre i smak. Begge er djevelsk morsomme, men der jeg fant ”Underground” noe seig så fremstår aldri ”Svart katt…” langtekkelig. Innholdet er fortsatt særere enn småbarns matvaner, men humoren har muligens blitt enda mer treffende denne gangen. Dette er naturligvis en smakssak, men jeg kan i det minste garantere at de som likte ”Underground” vil like denne.
Handlingen utspiller seg i en liten landsby ved elven Danube, hvor Matko Destanov (Bajram Severdzan) bor sammen med sin sønn Zare (Florijan Ajdini). Det står dårlig til med penger, men Matko pønsker ut en feilfri plan for å tjene gode penger. I hvert fall tror han det selv. Samtidig forelsker hans sønn seg i den lokale skjønnheten Ida (Branka Katic), men deres kjærlighet skal settes på prøve når farens økonomiske planer går i vasken og han må betale tilbake sin gjeld via giftermål.
Kusturica tok med seg en liten gulløve og en stor sølvløve fra Venice Film Festival i 1998 for sin regijobb ved ”Svart katt…”, og det var nok ikke ufortjent. Kanskje burde han fått den store gulløven, men akk, Dr. Nele Karajlic snappet med seg en pris for sin fantastiske musikk til filmen året etter, så det må en kunne leve med.
Det er generelt mye sang og dans i denne filmen, men den er allikevel ikke i nærheten av å være en musikal. Alt er godt inkorporert i filmens handling, så selv vi som misliker musikalsjangeren som pesten har ikke noe å klage på her. Det hele er flott filmet med et særdeles godt øye for detaljer.
Man skal lete lenge etter filmer som Kusuricas, og kanskje er det greit – for det gjør hans filmer ytterligere originale og mesterlige. Spillende sigøynerband hengt opp i trærne, ei dame som drar ut en spiker med rumpa, rusmisbrukende og virkelighetsfjern mafialeder med en forkjærlighet for kvinner, begredelig techno og grusom dans er ingredienser som er med på å skape den hysterisk artige atmosfæren som gjennomsyrer hele filmen.
Teknisk
Bildet er flott, som seg hør og bør, men et snev av grå støy i bakgrunnen kan forekomme. Forgrunnen er derimot veldig bra, med et varmt preg over de samuraisverdskarpe bildene. Formatet er anamorf widescreen (1.78:1). Lyden kommer kun i stereo, men den er allikevel imponerende kraftfull og behagelig, noe som i sær kommer musikken til gode.
På denne utgivelsen finnes det ikke noe ekstramateriale.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
