Utgivelsen: 
Finding Neverland (2004)
To Neverland ...
Forfattere er ofte litt kjedelige og innesluttede typer, men ikke J.M. Barrie, han er en leken og barnslig sjel som skulle bli opphavet til et av de mest spilte stykkene i verdenshistorien, nemlig Peter Pan.
Barrie lever i et kjølig ekteskap der all hans tid er viet til å skrive, og alt som det fører med seg. Hans siste stykke var en fiasko, men teatersjefen (Hoffman) har likevel tro på unge Barrie. Barrie selv har mistet troen på seg selv og inspirasjonen er vanskelig å finne. Men en dag han er ute i parken møter han en mor (Winslett) og hennes fire gutter. Guttenes far er død, og moren er naturlig nok sliten av å oppdra fire barn alene. Barrie blir umiddelbart en nær venn av den unge moren, noe som ikke går upåaktet hen i byen. Den slags vennskap var ikke akseptert i 1904. Og barnas bestemor (Christie) godtar det overhodet ikke, og gjør hva hun kan for å få Barrie til å forstå hvor upassende dette er. Barrie bryr seg ikke om folkesnakket. Han er helt betatt av den fantasiske ungeflokken, og spesielt gutten Peter som ikke er den letteste å komme inn på.
Gjennom vennskapet med den lille familien finner Barrie ny inspirasjon til å skrive sitt nye stykke. Om Neverland, om alver og feer, pirater og indianere. Nå må man huske på at teaterpublikum på denne tiden ikke bestod av barn, men av stivpyntede overklassemennesker på jakt etter kulturelle opplevelser på et høyt nivå. Teatersjefen er sterkt i tvil om Peter Pan kan levere dette, men produserer likevel stykket.
Firebarnsmoren blir etter hvert alvorlig syk, og både barna og Barrie skjønner hvilken vei dette går. Og på premierekvelden er det bare lille Peter som får gå å se stykket, sammen med de snobbete voksne og en gruppe på tjuefem foreldreløse barn som Barrie har invitert. En genistrek, for når barnelatteren sprer seg gjennom salen klarer ikke engang de mest stivsnippete briter å holde masken lenger. Stykket ble en enorm suksess og er det den dag i dag, resten er historie, som man sier. Alt overskuddet som Barrie tjente på stykket gikk til et barnesykehus i London, noe det fortsatt gjør.
Finding Neverland er en nydelig og fantasifull film om det å være barn, det å bli voksen, og ikke minst om å beholde barnet i seg etter man har vokst opp. Egentlig samme tematikken som i Peter Pan, men her presentert på en litt annen måte. Det er en fornøyelse å se Johnny Depp som Barrie, nok en gang leverer han en strålende rolletolkning, men også lille Freddie Highmore som Peter er rørende god. De to spiller også sammen i Charlie og Sjokoladefabrikken. Filmen viser også hvordan Barrie som forfatter henter sin inspirasjon fra alle mulige steder, og hvor avhengig man kan bli av det som gir inspirasjon. I dette tilfellet er det en liten familie som inspirere, og Barrie klarer ikke å gi slipp på dem. Vi får se opphavet til Peter Pan, kaptein Krok og ikke minst Wendy og søsknene og hunden Nana.
Hele Finding Neverland fremstår som et eventyr, der det bare er fantasien som setter grenser for hva som er mulig. Selv om den forteller en trist historie om barn som mister sine foreldre, så har den håp om fremtiden og lys i tunnelen.
En sann nytelse av en film.
Teknisk
Bildet er fargesprakende og flott, intet å utsette på det. Lyden likeså, selv om dette ikke er en utpreget lydfilm som man tester anlegget med.
Ekstramaterialet består av:
On the Red Carpet. Intervju med skuespillere på premieren til dette som ble en stor suksess på kino.
The Making of the Special effects. Dette sier seg selv.
Outtakes/Funnies. Say no more.
Encored Special. The Making of dokumentar på 15 minutter. Ordinær bakomfilm.
Totalt sett en godkjent utgivelse på en singledisk, men jeg savner mer om Barrie og Peter Pans suksess opp gjennom årene.
blog comments powered by Disqus