The Vikings (1958)

Scener fra vårt fedreland

Av Kai-Arne JohansenFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook29.03.06

Året 1958 kunne for Norges tilfelle by på noe utenom det vanlige innenfor filmbransjen. Først og fremst tenker jeg da på innspillingen av De dødes tjern, men dette året fikk vi også et distingvert utenlandsbesøk. Det var nemlig duket for innspillingen av Richard Fleischers The Vikings med Kirk Douglas og Tony Curtis i hovedrollene.

Handlingen for denne filmen er lagt til det 9. århundret og vi blir i hovedsak kjent med de norske vikingene og deres barbariske tokter til de britiske øyer. Som seg hør og bør for barske vikinger representerte dette plyndring, voldtekter og et uhyggelig konsum av alkohol. Det er også gjennom et av disse sedvanlige toktene at vikingkongen Ragnar (Ernest Borgnine) dreper en britisk konge og harver over kjerringa hans. Dessverre hadde ikke kongeparet klart å skaffe seg en arving til nå, så en uekte konge blir kronet. Det viser seg deretter at den abdiserende dronningen er blitt gravid med Ragnar og dessverre ikke sin avdøde mann. Etter hvert føder hun en guttunge, men synes ikke det er så lurt å beholde ham, så spedbarnet blir sendt vekk og dukker ikke opp igjen før i voksen alder, men nå som vikingenes slave ved navn Eric (Curtis).

Eric kjenner ikke sin egen fortid, og for vikingene er han bare en vanlig slave. Derfor er det klart for intriger i det øyeblikk Eric ryker uklar med Ragnars sønn (altså sin egen halvbror), Einar (Douglas). Einar bestemmer seg for ikke å drepe Eric, men han fastslår at hans liv ikke kommer til å bli noe enklere fra nå av. Etter hvert som historien forløper blir vi også presentert for en walisisk prinsesse, en enkel kidnapping, kampscener og forkynnelser til den norrøne guden Odin. Dette er altså en vikingfilm som tar for seg det mest essensielle i våre gamle helters hverdag.

Hvordan fungerer så dette i filmsammenheng? Vel, fortellingen i seg selv er nok hva man kan forvente seg av en eventyrfilm av denne produksjonens kaliber. Vi tar del i et interessant plot med action, humor og attpåtil litt romantikk, så her har filmskaperne lagt lista akkurat der man regnet med den kom til å bli lagt. Det er med andre ord ikke noen forbløffende og nyskapende fortelling dette. Derimot fungerer den nok som et fundament for action/eventyrfilmen. Traileren til denne filmen forteller nemlig om det mektigste som har truffet lerretet (så blir det vel opp til oss å vurdere hvorvidt dette stemmer), og jeg kan nok tenke meg at denne utgivelsen i 1958 sto ganske sterkt.

I dag holder filmen seg kanskje ikke så bra som man kunne ha håpet. For min del opplever jeg et krasj i filmens troverdighet ettersom alle de norske vikingene snakker amerikansk og dermed kommuniserer mesterlig med sine fiender, britene. Dette synes jeg blir for dumt, men samtidig er det jo slik den amerikanske filmbransjen alltid har vært. Dessuten er ikke selve fortellingen så oppløftende som den gjerne kunne ha vært. Jeg synes nemlig ikke at filmen klarer å skape den rette spenningen, ei heller så mye stemning (med visse unntak).

En morsom episode i The Vikings er når vikingene skal kidnappe den walisiske prinsessen. Dette foregår på en slik måte at jeg lett kunne tatt scenene for å være fra Pippi Langstrømpe på de sju hav. Selv om Pippi kom på markedet 12 år etterpå, så sier jo dette kanskje litt om hvordan man sloss i The Vikings. Vi får sjelden bevitne nærkampene godt nok, og det er ikke akkurat slik at blodet spruter i alle retninger i de hasardiøse vikingangrepene. Dette sier vel egentlig mest om den strenge sensuren filmskaperne på den tida måtte ta hensyn til, men dessverre bidrar også dette til at sverdkampene heller blir komiske fremfor spennende.

Skuespillerprestasjonene er det ikke så mye å utsette på. Douglas og Curtis er begge skuespillere jeg har fått litt sansen for gjennom tidene. Douglas burde i tillegg fått en medalje for hvor ond og usympatisk han klarte å se ut i denne filmen, mye takket være arret han får i ansiktet i filmens begynnelse. Tony Curtis kler også rollen sin meget godt som Eric. Han er både sympatisk og heltemodig, og det er nok ingen tvil om at damene kanskje kunne få et godt øye til ham gjennom denne filmens gang.

Alt i alt er dette en brukbar film selv om den ikke når helt opp til forventningene. Det er uansett alltid like moro å se amerikanske filmer med deler av innspillingen fra vårt kjære fedreland.

Teknisk
Denne utgivelsen innehar et overraskende godt bilde. Det er nesten slik at jeg får assosiasjoner til David Leans filmer (for eksempel Lawrence of Arabia og A Passage to India), mye på grunn av de skarpe bildene i Technicolor. The Vikings er uansett ikke helt der oppe blant Leans filmer, men det er ikke langt unna. Bildeformatet kommer i 16:9 letterbox (2.35:1), og dette fungerer helt greit.

Dessverre har ikke MGM maktet å gi oss noe annet enn Dolby Digital Mono på denne utgivelsen. Eventyraction slik vi ser det i The Vikings fortjener i all hovedsak bedre lyd ettersom filmen er et audiovisuelt medium og at nettopp slike filmer som dette bidrar vel så mye til en lydopplevelse som en visuell opplevelse. Ellers er dialogene tydelige, men man oppnår rett og slett ikke en sterk nok opplevelse når det først skjer noe spennende i filmen.

Ekstramaterialet i denne filmen er ikke mye å basere et studium på. Til tross for at coveret opplyser om at denne utgaven inneholder en ”Original Theatrical Trailer” samt en ”Featurette with Director Richard Fleischer”, så er det med vemod å måtte opplyse om at det kun er traileren som er tilgjengelig her. Dette er veldig synd ettersom jeg var skikkelig ivrig etter å høre hva regissøren kunne fortelle om filmen.