Dude, Where's My Car? (2000)
Dude, what's the point?
OK, det er ingen som helst måte å komme utenom at "Dude, Where's My Car" er en komplett dustete film. Hadde den vært forsøkt laget intelligent, ville det vært en katastrofe, men når idiot-humoren er gjort med overlegg, må jeg nesten forsøke å ta det ... vel, med godt humør.
Derfor satte jeg meg ned med filmen og forsøkte så godt jeg kunne å ikke ha noen fordommer. Men det prosjektet røyk ganske fort, er jeg redd.
Det handler om to gutter som etter en aften som åpenbart var såpass festlig at de ikke husker noenting, ikke finner igjen bilen sin. De to er utstyrt med usedvanlig lite prosessorkraft under luggen, og bruker de neste halvannen timene på å snuble inn i situasjoner der det skjer semi-komiske ting med seksuelle over- og/eller undertoner. Dessuten er det plass til noen dopmeldinger, selvsagt. På et vis nøster de opp en ganske surrealistisk historie som omhandler intet mindre enn universets undergang, en gjeng barmfagre aliens og en mystisk "continuum transfunctioner" som alle gjerne vil ha. Men er det morsomt?
Jeg kan ikke si jeg syns det. Undertegnede har muligens blitt for gammel og satt til å sette pris på ungdommelig, hjernedød komedie, men jeg har i hvert fall sett en HAUG med filmer som var både bedre og morsommere enn denne. Faktisk har jeg sett ganske få som har vært verre...
Manuset boltrer seg i de mest trivielle vitsene du kan komme over, og til tross for flere helt usannsynlige venstresvinger i plotet er det nokså lett å se hvor poengene i en scene vil komme fra. Skuespillet er jevnt over på et dårlig nivå, og jeg syns timingen svikter totalt. De to hovedrolleinnehaverne gjør likevel en litt bedre jobb en resten av skuespillerne.
DVD-skiva inneholder faktisk både et kommentarspor, flere utklipte eller alternative scener, en musikkvideo og litt annet snask, men jeg må innrømme at jeg etter denne begredelige filmopplevelsen ikke ser særlig formildende omstendigheter i bonusmaterialet. Bildet er selvsagt 16:9-optimalisert og lyden i Dolby Digital 5.1, og begge holder god kvalitet. (Musikken får meg til å tenke på Playstation - er en av låtene i denne filmen på Gran Turismo, mon tro?)
De andre radarparene innen banal humor, Beavis & Butthead, Bill & Ted og Wayne & Garth (Wayne's World) for å nevne noen, har mye mer kjemi og sjarm enn de to tullingene i denne filmen, og av nyere amerikanske ungdomskomedier er American Pie eller til og med Road Movie (begge med Sean Scott Williams, forresten) utrolig mye mer severdige enn Dude... Kort sagt; det er en endeløs rekke av andre ting du heller bør gjør enn å bruke tiden din på denne filmen. Den forholdsvis forseggjorte DVD-utgaven og et par-tre smil underveis redder likevel utgivelsen fra total bunnplassering.