Lange flate ballær (2006)

No Way

Av Kai-Arne JohansenFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook11.07.06

Fotogalleri

En av landets største kinosuksesser har sin bakgrunn fra en meget anerkjent reklamefilm som inneholder seks menn med hver sin bokstav på overkroppen, noe som i riktig rekkefølge utløser ordet NORWAY. Det morsomme med denne reklamefilmen var situasjonene som oppsto straks et av medlemmene ble utelatt fra gjengen og uttrykk som NO WAR og NO WAY ble resultatet av glippen.

Noen år senere finner altså Harald Zwart ut at denne gjengen har enormt potensiale og setter i sving ulike tiltak for å få produsert en vellykket spillefilm med de folkelige fotballsupporterne. Filmen overgikk det meste i sine første uker på kino, og kan av de grunner utelukkende kalles for en megasuksess. Av trivielle fakta kan det også påpekes at filmen i løpet av to uker hadde passert Titanics besøksrekord i Fredrikstad.

Lange flate ballær bygger i stor grad videre på konseptet med seks menn som skal heie frem Norge med sine velkjente kroppsmalinger. Denne gangen bestemmer gjengen fra EdGarasjen seg for å ta en biltur til Tyskland og fotball-VM for å slippe unna de økonomiske vanskelighetene som har oppstått på verkstedet. Anført av sjefen Edgar er det dermed duket for en strabasiøs ferd nedover landet som er kjent for ølfestivaler, brukbare bilmerker og kriminaletterforskeren Derrick, og beryktet for inflasjon i krigføring, en kvinne ved navn Helga og utrolig smakløs tyskermetal. Men hver av "kællene" har sine egne private problemer som må overvinnes, og det dukker også opp en del skjulte motiver hos Edgar for å gjennomføre denne reisen. Det er dette som er det essensielle ved filmens karakter, og som dermed bidrar til å utvikle en dybde som kan treffe den store folkemassen og ikke bare de som er interesserte i fotballens galskap. Fotball er nemlig ikke alt i livet, selv en gammel Liverpoolspiller hevdet at det var langt mer enn som så.

Mitt første inntrykk av filmen er ikke det aller beste. Mye virker rotete og amatørmessig gjennomført. Noe av dette skyldes selvsagt at skuespillerne på ingen måter er profesjonelle. De er i stor grad vanlige mennesker, men regissør Bjørn Fast Nagell er i dette tilfellet overbevist om at dette fungerer for å få frem ektheten i karakterene. Jeg er ikke alltid like enig, men til tross for dette er det episoder hvor mye fungerer. Edgar som spilles av Jan Edgar Fjell og Kai (Kai Helge Hansen) er utvilsomt de to som kommer best ut av det, men også de resterende har sine gode øyeblikk. Jeg skal heller ikke glemme Vivi Haug som er uforglemmelig i rollen som Øyvinds (Anders Fjell) mor. Haug er en kjeftesmelle av eget kaliber og gjennomfører en særdeles god monolog tidlig i filmen. Dessverre er hun ikke viet mer rom i denne filmen, men jeg takker og bukker for det lille vi fikk skue av henne. Aldeles glimrende!

Jeg hadde håpet på mer fra denne filmen. Med Harald Zwart på laget var alt lagt til rette for at dette skulle bli en meget flott produksjon. Dessverre bærer filmen tydelige preg av å være hastverksarbeid, eller kanskje svart arbeid (pun intended). Dette kommer også til uttrykk i bakomfilmen samt kommentatorsporene. Hadde forholdene vært lagt bedre til rette i forkant er jeg hellig overbevist om at mange av scenene kunne fått mer dybde og dermed fungert i langt større grad. Blant annet tror jeg sketsjene ville fungert på et høyere nivå, i tillegg til at filmen sannsynligvis ville fått et mer profesjonelt uttrykk.

I tillegg til nevnte Vivi Haug byr faktisk Lange flate ballær på et par ekstra godbiter. Noen av sketsjene tvinger frem smilebåndet, men også en annen karakter tillegger et enormt positivt element. Her sikter jeg til Chelseas suksessfulle manager José Mourinho som med sin utrolige karisma og arroganse medvirker til en av filmens klart sterkeste scener.

Med andre ord blir denne filmen litt opp og ned. Enkelte sketsjer fungerer godt, mens diverse andre ikke er like hvasse. Selve handlingen er grei nok og byr på mye av det man kunne forvente av en slik film. Den menneskelige faktoren kommer også godt frem fra manuset, og jeg ble faktisk positivt overrasket over hvor mye tid som ble brukt til mer humane utviklinger fremfor den fotballfesten jeg hadde regnet med å møte. Selvsagt er ikke dette noen stor magi, men en viktig faktor for å vinne folkets tillit.

Teknisk
Jeg må si SF Norge imponerer med denne utgaven. Først og fremst har de lagt ved to disker. På den første finner vi selve filmen og to ulike kommentatorspor, mens disk 2 tar seg av det resterende ekstramaterialet, og det er det mye av.

Selve bildeformatet kommer i 16:9 fullskjerm (1.85:1) og fungerer i stor grad ganske godt. Enkelte bilder er ikke like klare som andre, men alt i alt er det mer enn godkjent. Av lydspor kan man velge mellom Dolby Digital 5.1 og Dolby Digital 2.0. Lydmiksen må også godkjennes, og det er jeg glad for ettersom det er uhyre viktig med en bra lyd hvis man skal oppfatte all dialogen fra menn med raske replikker som attpåtil kommer i Fredrikstad-dialekt.

Disk 1 byr altså på hele to kommentatorspor, noe som sikkert må være Norgesrekord, og utvilsomt ny rekord for SF Norge. Det første sporet kommenteres av skuespillergjengen. I og for seg er dette et greit spor, men de har en tendens til å snakke litt i munnen på hverandre, og ler i tide og utide over sekvensene fra filmen. Bjørn Fast Nagells kommentatorspor er derimot av langt bedre kvalitet. Her tar han for seg mye fra filmens produksjonsmessige tilretteleggelse og forteller grundig om hvordan de ulike scenene ble til.

Disk 2 fra denne utgivelsen byr på en stor mengde ekstramateriale. Først ut er en pilot som ble laget i løpet av én dag. Denne er interessant og viser mye av ideene som først lå til rette for selve filmen.

Deretter følger en bakomfilm som på et grundig vis veileder oss gjennom produksjonen av Lange flate ballær.

Av andre elementer kan jeg i riktig rekkefølge nevne en liten snutt fra premieren i Fredrikstad, bloopers, et lite innblikk i SFX og animasjonene som ble lagt til i etterproduksjonen, to trailere, samt en liten film som tar for seg fem av guttene i Cannes for å promotere filmen. Alt av dette fungerer ganske godt som ekstramateriale.

Men utgiverne gir seg ikke med dette. Videre på disk 2 finner vi snutter som tar for seg casting, prøvefilming, slettede scener og en liten film fra filmingen av Fredrikstad med helikopter, som også er brukt tidlig i filmens etablering. Blant de slettede scenene fant jeg en skikkelig godbit fra et restaurantbesøk som jeg gjerne skulle ha sett i hovedfilmen, men ellers var det nokså skrale saker å spore. Det øvrige ekstramaterialet ble i all hovedsak ganske uinteressant og virket heller som fyllstoff fremfor å ha noen større verdi.

Til slutt fant jeg et knippe lydklipp av sanger som skulle representere Helges (Henrik Morken Nielsen) platesamling. Her var det inkludert et par gladkristne låter hvorav én av dem ble brukt i filmen. Stort sett forferdelig uinteressant.

Alt i alt kunne Lange flate ballær by på en stor dose folkelig humor. Dessverre ble filmen noe svak selv om den forsøker å trenge gjennom en barriere ved å henvise til ulike karakterutviklinger. Filmen hadde et potensial som ikke kommer til uttrykk når det virkelig gjelder, men til syvende og sist tror jeg folk flest vil finne et par godbiter som gjør filmopplevelsen til en halvveis positiv opplevelse.