Life Socks (1999)
Misbruk av gode skuespillere
Sjekk denne rollelista: Antonio Banderas, Bob Hoskins, Ellen Barkin, Beau Bridges og Wes Bentley. Disse og den mer ukjente Kim Dickens er alle gode skuespillere, men her blir de misbrukt i en komedie som rett og slett er elendig, den er aldri morsom. Filmen er basert på boken "The Little Brothers of St. Mortimer" og er regissert av Arne Glimcher. Filmens tittel er "The White River Kid", noe som på norsk er blitt til "Life Socks"!?! En riktigere tittel ville vært: "Hvordan man ikke skal lage en film."
Edgar (Bob Hoskins) lever av å selge dårlige sokker, han reiser rundt og hevder sokkene er laget av små, fattige og blinde barn. Med seg på denne svindelen har han den illegale innvandreren Morales (Antonio Banderas).
Mens de er på salgsreise møter de The White River Kid (Wes Bentley), en svært ung, men også svært beryktet seriemorder. Han tar sokkeselgerene som fanger og med The Kids kjæreste på lasset reiser de på en - i følge filmens misvisende cover - vill tur gjennom Arizona. De som har skrevet denne teksten har tydeligvis ikke sett filmen, hvis handling utspiller seg i Arkansas.
Det sies at komedie er den vanskeligste filmsjangeren, det er vanskelig å være morsom en hel film og sjansen for å bomme på publikum er stor. Det er likevel en stor prestasjon å, unnskyld uttrykket, drite så totalt på draget som man har gjort i "Life Socks".
Vi kan begynne i bunn, historien. Regissøren har tydeligvis hatt store problemmer med å finne ut hva det var han skulle lage. Deler av filmen er et forsøk på en persondrevet komedie basert på Hoskins snodige karakter, så skifter filmen til en sort komedie hvor humoren ikke finnes. Midt oppe i dette har man blandet inn litt drama og moral. Denne blandingen gjør at man aldri får tak i hva man ser.
"Life Socks" er ikke morsom, denne anmelderen lo ikke en eneste gang, ikke en gang ett smil klarte dette makkverket å frembringe. Noen av karakterene er lovende, men det blir aldri noe ut av dem. Man kan lage mye moro ut av livet i amerikanske småbyer hvor tilførselen av nytt blod med fordel kunne vært større, men "Life Socks" mislykkes helt. På toppen av alt kommer en slutt som er langt mer voldelig enn nødvendig.
Skuespillerne gjør hva de kan med dårlige karakter og elendig dialog. Hoskins og Banderas får aldri lov å utvikle karakterene sin og man vet aldri hvor man har dem. Den av skuespillerne som gjør det best er Wes Bentley, som slo igjennom med den uendelig mye bedre filmen "American Beauty". Hans seriemorder er den mest spennende karakteren, men heller ikke Bentley klarer å få noe særlig ut av rollen sin.
"Life Socks" presenteres kun i 4:3 fullscreen og er ikke 16:9 optimalisert. Bilde-kvaliteten er ikke spesielt god. Skarpheten kunne vært langt bedre, bildet er matt og i scener hvor det er bevegelse forsvinner detaljene. Lyden er grei, man hører ikke altfor mye til filmens Dolby Surround, men det er verre ting en lyden som er feil i denne filmen.
Scanbox pleier ikke være spandable med ekstrastoff, noe de heller ikke er på denne platen, noe som kanskje er like greit. Det som finnes er biografier på skuespillere og trailere for "The Big Brass Ring", "The Cider House Rules" og "Trippin'"
Gjør deg selv en tjeneste, la "Life Socks" samle støv i butikkhylla, denne filmen skulle aldri vært laget. Skuespillerne kunne vært med i andre, bedre prosjekt i stedet for å kaste bort tid på denne søpla.
blog comments powered by Disqus