Star Trek: Insurrection (1998)
Star Trek: R.I.P.
DVD
Region
Sone 1
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
Star Trek: Voyager Season 1 (1995)
Det kan kanskje være på sin plass å begynne med klarlegge noen premisser for denne anmeldelsen. Undertegnede har enda til gode å se noen av de andre Star Trek-filmene som har blitt laget (det skal visst være hele åtte stykker), og har således få referanser ut over et par handfuller tv-episoder å bygge anmeldelsen på. I tillegg må det advares om at skribenten er en ihuga Star Wars-fan og således per definisjon ikke liker oppsynet på alle disse "Trekkerne" som påstår at Star Trek-filmene er så fryktelig gode. 8-) Dermed skulle betingelsene være klargjort...
Historien utspiller seg denne gangen for det meste i en region kalt Briar Patch, hvor det ligger en idyllisk planet med en befolkning på bare 600 mennesker, et fredelig folkeslag kjent som Ba'ku. Planeten de bor på viser seg å være svært så spesiell ettersom innbyggerne ikke blir eldre - takket være en mystisk stråling som genereres av planetens ringer. Etter at Data (Brent Spiner) går berserk og tar til fange en gruppe forskere som driver hemmelig overvåkning av Ba'ku, må Enterprise med kaptein Picard (Patrick Stewart) i spissen komme til unnsetning. Samtidig viser det seg at en annen rase kalt Son'a, som er med i Konføderasjonen, ønsker å gjøre denne "ungdomskilden" tilgjengelig for alle, men det vil kreve at Ba'kuene må deporteres. Som kaptein Picard påpeker vil dette i så fall bryte mot det såkalte Prime Directive, og dermed være uakseptabelt, men dette vinner han ikke gehør for hos den onde Ru'afo som er lederen for Son'a, og dermed er stridighetene i gang.
Man burde kanskje starte mykt, men vi hopper i det med en gang... Star Trek: Insurrection framstår som en billig produksjon fra begynnelse til slutt; historien, skuespillet og spesialeffektene er knapt nok på nivå med en gjennomsnittlig episode i tv-serien, og når en episode tikker over 100 minutter av gårde, er det vanskelig å holde seg våken. Men la oss ta det litt systematisk:
Spesialeffektene er pinlig dårlige. Det eneste forsvaret vi kan komme på er at dette et forsøk på å gjenskape stemningen i de gamle Star Trek-filmene... Men verden går da vel framover også i Star Trek-universet, eller hva?
Skuespillerprestasjonene er heller ikke mye å rope hurra for. Best ut kommer vel Patrick Stewart i rollen som Picard (som alltid), og Donna Murphy gjør en grei innsats som Anij, men ellers er det temmelig dårlig skuespill vi blir vitne til i denne filmen enten det gjelder Brent Spiner i rollen som Data, Jonathan Frakes (som også er regissør) i rollen som Riker eller Marina Sirtis i rollen som Troi.
Også historien har en rekke logiske brister, og verst er det at den svikter litt allerede i grunnvollene - for ville det egentlig være så galt å ofre livsstilen til 600 mennesker dersom man i prosessen kunne redde milliarder? Kanskje et litt urettferdig spørsmål for en film av denne typen - Picard refererer til Prime Directive og avviser deportasjonen av de innfødte på et prinsippielt grunnlag, og som seer burde man vel slå seg til ro med - det men spørsmålet henger i luften gjennom hele filmen fordi det rokker ved de grunnleggende premissene for historien. Litt ufrivillig morsomt er det vel også at når den mystiske strålingen etter hvert begynner å virke på mannskapet ombord i Enterprise og LaForge får tilbake synet, Worf får en kvise, og Troi får fastere pupper - så forblir Picard like skallet som før. Vel, vel.
Når Star Trek: Insurrection i tillegg mangler både spenning og humor, så sier det seg selv at vi begynner å bevege oss temmelig langt nedover på karakterskalaen, og mye tyder på at det kanskje er på tide å legge hele konseptet på hyllen, for toppen (i den grad det noensinne har vært en topp) er passert for lenge siden.
DVD-utgivelsen bidrar ikke i noen særlig grad til å heve kvaliteten på denne produksjonen, og av bonusmateriale finner vi kun en trailer, en teaser og en kort minidokumentar. Bildet er 16:9-optimalisert og holder gjennomgående en høy kvalitet, med god kontrast og et klart bilde. Lydmiksen i Dolby Digital 5.1 er også utmerket, med en god bruk av surroundeffekter. Det finnes også et lydspor i Dolby Digital 2.0.
Den gode lyd- og bilde-kvaliteten til tross; dette er en film som svikter på de fleste plan, og som nevnt føles den som en altfor lang episode av tv-serien Star Trek: The Next Generation. Man må kunne forvente betydelig mer av en helaftens spillefilm. Vi foreslår at denne niende Star Trek-filmen blir den siste i rekken og at USS Enterprise nå blir parkert i garasjen en gang for alle.