Utgivelsen: 
Jenta som lekte med ilden (2009)
Millenniumtrilogien tar fortsatt ikke helt av
Ny regissør og nytt format, men fortsatt følger vi den mystiske Lisbeth Salander på hennes ferd gjennom sin eksplosive fortid og ikke minst hennes brokete nåtid.
Se filmklipp
Det har gått en stund siden Lisbeth Salander (Noomi Rapace) forlot Sverige med en pen slump penger. Hun kunne ha levd livets glade dager under eksotiske himmelstrøk, men setter kursen hjem for å oppsøke gamle spøkelser.
Journalist Mikael Blomkvist (Michael Nyqvist) jobber fortsatt i tidsskriftet Millennium og er i ferd med å avsløre en mengde prominente menneskers prostitusjonsvaner da en kollega av han blir myrdet. På mystisk vis blir Lisbeth mistenkt for drapet, og en klappjakt på henne starter. Blomkvist følger de spor han kan finne, i håp om å komme til henne før politiet.
Det er en innfløkt intrige her, som strekker seg flere år tilbake i tid. Noen spørsmål fra Menn som hater kvinner blir besvart, men en del nye blir også stilt. Disse blir forhåpentligvis besvart i tredje og siste film.
Det første som slår meg er at dette er visuelt veldig forskjellig fra den første filmen. Grunnen er enkel å forklare. Film nummer 1 ble laget for kino, mens nummer 2 og 3 i rekken skulle rett på dvd. Men siden den første ble en slik gigantisk kassasuksess så bestemte man seg for å slippe også disse ut på kino først. Det visuelle lider litt under at dette er laget for tv-skjermer og ikke kino, det hele ser litt billigere ut, mindre gjennomført fra fotografens side og i så måte litt skuffende.
Selve historien og karakterene har også denne ganger noen logiske brister og små hull, men ikke på langt nær så graverende som i forgjengeren. Stort sett er det spennende og interessant å følge med på sakens utvikling, og hvordan Blomkvist og Salander sakte nærmer seg hverandre. Noomi Rapace gjør en fantastisk innsats også denne gangen, mens Michael Nyqvist blir litt mer anonym og uinteressant i denne episoden. De øvrige skuespillerne gjør en grei innsats, men Micke Spreitz overbeviser ikke som skurken Niedermann.
Alt i alt så ble jeg passelig underholdt også denne gangen, i alle fall nok til at lysten til å se avslutningen fortsatt er til stede.
Bildet
Som sagt har regissør Daniel Alfredson gått bort fra 2.35:1 formatet fra første film, og lagt seg på det tv-vennlige 1.78:1, og selvsagt i fullHD. Bildet er dessverre ikke spesielt imponerende, det er synlige korn hele veien, noe som går ut over både detaljer, skarphet og dybde i bildet. Noen ganger glimter det til, spesielt i noen nattescener, men totalt sett var ikke dette noe å hoppe i taket over.
Lyden
Her kan man velge mellom et standard 5.1 Dolby Digital-spor, og et DTSHD Master Audio-spor. Sistnevnte høres bra ut, men noen ganger er bassen rett og slett for dominerende i forhold til resten av lydbildet.
Bonus
Ekstramaterialet består også denne gangen av trailere til de andre filmene i serien. Strykkarakter.