Utgivelsen: 
Ringenes herre: Ringens brorskap (2001)
Nesten mesterlig
Peter Jackson siktet på stjernene med denne påkostede og i sin tid teknisk revolusjonerende filmatiseringen av Tolkiens episke fortelling. Han nådde høyt også. Denne utgivelsen sikter derimot heller lavt.
Trivelige og tapre små hobbiter, krigslystne dverger, virile kongsemner og fabelaktige, fantasifulle, idylliske og dramatiske tablåer. Og en ring det hele dreier seg om, filmens McGuffin om man skal være en litt blasert filmskribent. For jeg føler ikke at den magiske og mektige ringen har en videre dramatisk verdi i seg selv.
Det er ingen tvil om at denne filmen har sine svake sider, og noen av dem er nødvendige som følge av at det skal fortelles en lang og komplisert historie. Det brukes masse plass på introduksjon av en rekke karakterer, vi får et tilbakeblikk som egentlig ikke gir full mening før langt ut i trilogien og det finnes knapt en eneste dialog som ikke er smekkfull av forklaringer for å gi bakgrunn til alt som skal skje. Jackson har forsøkt å være effektiv, men det blir noe heseblesende over filmens langtekkelige begynnelse. Samtidig har Jackson måttet ofre mye av skjønnheten og poesien i områdene og samfunnene som skal beskrives. Noe som igjen blir et problem når det skal kjempes for dette – man får ikke fullt engasjement i den blodige krigen annet enn at skurken sies å være veldig ond og soldatene hans er usedvanlig heslige.
I sannhetens navn må det også sies at det har skjedd veldig mye på CGI-fronten på drøye ti år, noe filmen bærer preg av ettersom Jackson har brukt mye spilletid og mange penger på nettopp disse effektene. Ikke at filmen virker utdatert, den er bare et godt stykke fra den perfeksjonen den i sin tid skulle representere. Nye publikummere vil neppe føle seg så overveldet som oss som opplevde filmen da den var ny.
Når alt dette er sagt og min samvittighet som blasert snobb er tilfredsstilt, står vi likevel igjen med en knakende god fortelling, sympatiske og nennsomt utvalgte skuespillere, mange effekter som fortsatt får en til å miste pusten og så mange knallgode enkeltscener med både spennende action, flott dialog og isnende spenning at de tre timene føles veldig korte. Det er en veldig sterk femmer.
Bildet
Ved første øyekast er det bortimot perfekt, med fine kontraster, farger og dype toner av sort. Men det er masse småfeil, av og til virker det som om bildet i brøkdeler av sekundet er ute av fokus. Det er ikke en så massiv forbedring av DVDen at det gir noe kick.
Lyden
Ringenes herre har alltid hatt god lyd, og det har denne BD-utgaven også. Drønnende kampscener med brumlebass, smakfull bruk av bakhøyttalerne til både miljø og effekter og glassklar dialog. Men igjen, dette er ikke bedre enn de utmerkede DVD-versjonene.
Bonus
Og her er det denne utgivelsen faller gjennom. SF ga ut barebones-DVD’er i sin tid, før de en tid etter slapp ut overdådige 4-disc-bokser for hver film. Her gjør de det samme igjen, helt sikkert i håp om å tappe filmene for det de kan. Samlere og filmens mange fans vil selvsagt hoppe på denne nakne utgivelsen, og så kjøpe den utvidede versjonen med gromlyd og masse ekstrastoff etterpå. Men denne gangen er det juks, for på blu-ray er vi vant til å få skikkelige versjoner øyeblikkelig og disse spesialversjonene er jo ferdig laget for lengst. Alt som finnes her er en haug med meningsløse trailere. Å gi ut filmene på denne måten først er på grensen av det tarvelige.