Natural Born Killers: Director's Cut (1994)
'The media is like the weather, only it's man-made weather!'
Filmen er elsket og hatet, den er genierklært og kalt søppel. Enten liker og skjønner du filmen, eller så hater du den og synes den representerer ondskap og vold. En bitende kritikk over samfunnet vi lever i, eller to timer med meningsløs vold? Oliver Stone tar oss med på en svimlende tur igjennom sinnet til to seriemordere og lar oss se verden både fra deres øye og igjennom medias linser.
Historien tar oss først med på en vill ferd igjennom ørkenen i USA, hvor hovedpersonene Mickey (Woody Harrelson) og Mallory Knox (Juliette Lewis) dreper alle grupper av mennesker de føler seg det minste provosert av. De etterlater seg alltid en fra hver gruppe - for å fortelle verden hva som skjedde. Mickey & Mallory er etter medias sterke eksponering snart på alles lepper, og mest ekstrem i media er Wayne Gale (Robert Downey Jr.), programleder i "American Maniacs" - et program som tar for seg de mest voldelig personlighetene i USA. Under M&Ms ferd gjennom ørkenen tårner problemene seg opp dem imellom, og det blir ikke bedre av at den psykotiske politimannen Jack Scagnetti (Tom Sizemore) tar opp jakten på dem. Når de til slutt blir tatt og må møte i retten, er mediasirkuset -- anført av Wayne Gale -- i gang!
Denne filmen får deg til å sperre øynene opp etter bare et par minutter, og du vil enten lukke dem for resten av filmen eller sitte med øynene vid åpne til filmen er slutt. Det ER en del vold, og Stone har ikke overlatt alt for mye til fantasien. NBK er en veldig grafisk og fargerik produksjon, den er på grensen til psykedelisk - et virrvarr av filmformater, sterke farger, blasse farger, svart/hvitt, over 3000 klipp (det er i snitt ett nytt klipp hvert 2,5 sekund), symboler, tegnefilm og mye, mye mer! Det er et stort håndverk fra en enestående regissør, og det er virkelig interessant å høre på Stone fortelle om hvordan han har tenkt i de forskjellige scenene (kommentarsporet)!
Da NBK kom ble det mye oppstyr rundt all volden, og mange mente at filmen forherliget og avlet vold. Stone og skuespillerne snakker en del om akkurat dette i dokumentaren, og Tommy Lee Jones sier den som synes filmen avler/forherliger vold "is not very bright". Dette er ment som en bitende kritikk av dagens samfunn og spesielt den rollen media spiller. Filmen er ikke anbefalt for de som synes blod er ekkelt, eller lett lar seg skremme og/eller påvirke av filmer!
Skuespillerne gjør en fantastisk innsats, og spesielt Juliette Lewis, Tommy Lee Jones (fengselssjef) og Rodney Dangerfield (faren til Mallory) utmerker seg med meget overbevisende rolletolkninger. Oliver Stone maner tydelig fram det beste i skuespillerne han har med seg, noe vi også har sett i hans tidligere produksjoner. Musikken er et kapittel for seg selv - det er benyttet nærmere 50 forskjellige sanger, og musikken spiller en svært viktig rolle.
Bildet er i 16:9 letterbox (1.85:1), og det er ingenting å utsette på verken skarphet eller farger. Lyden er i Dolby Digital 5.1 med tydelig dialog og god bruk av bakhøytalerene.
Av ekstramateriale er det seks slettede scener (noen av dem meget bra) med blant andre Ashley Judd som vitne i rettsaken og Denis Leary som kjører et 90 sekunders stand-up show. Ellers kan man finne en interessant dokumentar om filmen, en alternativ slutt og en trailer (samt trailere for tre andre Trimark-utgivelser i et "påskeegg"). Menyene er oversiktlig og pent lagt opp, og er enkle i bruk. En time med ekstramateriale samt et kommentarspor er absolutt godkjent - dette er en meget bra utgivelse fra TriMark.
Det finnes mange grunner til å skaffe seg denne utgivelsen -- filmen er et utsøkt stykke håndverk på alle måter. Men en stor advarsel til de som lar seg påvirke av vold og blod -- filmen er svært grafisk og veldig intens! Bør absolutt ikke sees av mindreårige!