Utgivelsen: 
Meet Your Parents (2006)
Meet Your Parents
Denne komedien prøver å få deg til å le med sine utradisjonelle og hysteriske situasjoner. Danny Devito og Kathy Bates til tross, dette er mer kjedelig og dårlig enn morsomt.
Richard Clayton er en vellykket psykolog og forfatter som snart skal gifte seg med den vakre og hyggelige Ellen. Alt går Richards vei i livet, men snart skal han få sine egne psykiske utfordringer og problemer å bryne seg på. Plutselig en dag får han vite at hans egentlige foreldre adopterte ham bort som liten, så ivrig etter å få møte sine biologiske foreldre forsøker han å spore dem opp, noe han raskt klarer.
Møtet og gjenforningen blir imidlertid ikke helt hva Richard hadde håpet på, da hans foreldre viser seg å være svært så frigjorte og vulgære, alt i rake motsetning til ham selv og hvordan han er oppdradd.
Hele historien starter greit nok, og det fungerer en liten stund etter at hans foreldre, Danny Devito og Kathy Bates, dukker opp. Rare og frigjorte ’trailer trash’ og ’hillbillies’ som de er, er de to som noen artige fargeklatter i historiebildet. Bare så synd det hele fort går over i dårlig slapstickhumor og en lite engasjerende narrativ utvikling. Det hele ender bare opp med å bli nok en veldig typisk amerikansk dusinkomedie som du ikke vil få noe som helst ut av, muligens bortsett fra høyst noen få humrende latterhikst innimellom. Dette er ellers et meget godt eksempel på at det å få til god humor på film kan være riktig så vanskelig.
Bare tidvis glimter manus til med morsomme replikker, skjønt Kathy Bates er som alltid en fryd for øyet. Hun har kroppspråk og karaktertrekk som virker ekte og (ufrivillig) morsomt i seg selv, noe som tross alt gjør seg godt i en komedie. Men hun klarer ikke redde de andre triste karakterene og historien på egen hånd. For når man midtveis i en komedie begynner å gjespe og kjede seg, så er det noe som ikke stemmer.
Den naive og teite typiske amerikanske humoren og moralbruken er så overtydelig og dekkende for hele produksjonen at man fort mister interessen. Det går etter hvert også (for undertegnede) over i ren frustrasjon og irritasjon at man innen slike typer filmer alltid skal overvære, og helst også le av, den vellykkede og rike mannens fall. Dette videre for bare å moralsk skulle bli påmint at man ikke må være for materialistisk, vellykket og snobbete her i livet. Alt dette altså som en kritikk og pekefinger i moralens og jantelovens navn, bare for å ende opp med en lukket og tradisjonell ’happy ending’.
Historien tar derimot en aldri så liten interessant og søt vending i avslutningen, men der Meet the Parents og Meet the Fockers var mer heltstøpt i historien og gjennomgående morsom, er ikke denne filmen noen av delene. Ikke at de to første var veldig gode eller uforglemmelige komedier i seg selv, men de var i hvert fall litt mindre forglemmelige enn Meet Your Parents.
Teknisk
Lyden kommer i tradisjonelle Dolby Digital 5.1 og Dolby Stereo 2.0. Det er helt greit og fungerer bra nok, bortsett fra at lydnivået er litt lavt slik at lyden må skrues unødvendig mye opp når filmen starter. Dette er en film som ellers ikke stiller de helt store krav og forutsetninger til lydbildet, så lite å utsette på dette.
Bildemessig er det stødige og gode bilder i 16:9 fullskjermformat, både i oppløsning og farger. Det er imidlertid et par rare og direkte dårlige scener hvor kameraføringen blir alt for påminnende om at dette er en film som faktisk filmes av et kamera. Dette viser bare tilbake på en litt slapp og halvhjertet produksjon som også selve filmen bærer et visst preg av.
Ekstramaterialet består av en trailer for filmen, pluss trailere av fem andre filmer. En bakomdokumentar er også å finne her. Denne er relativt kort og uinteressant, men hvor det i hvert fall ser ut som om skuespillere og filmteam har det morsomt bak kamera. Synd det ikke er like morsomt for oss som ser på.
blog comments powered by Disqus