Utgivelsen: 
Smaken av hund (2006)
Godt norsk
Samme hvor usedvanlig frekk og subjektiv Smaken av hund fremstår, så er det en god film.
Sterke midler mot sterke mennesker. Nettopp dette handler den mye omtalte dokumentarfilmen Smaken av hund om. Her er det samvirkeindustrien i form av Gilde, Tine, Prior og Felleskjøpet som virkelig får kjørt seg på spørsmål om hvorvidt den maten som produseres er så god som industrien skal ha det til. Dokumentaren byr på løgner, fortielser, sjokkerende bildemateriale og retoriske virkemidler slik vi kjenner det fra Michael Moore.
Regissørene Are Syvertsen og Jon Martin Frøland er ikke enige i at norsk matproduksjon er så mye bedre enn den fra utlandet. Først og fremst ønsker de å knuse det bildet som er konstruert av norsk mat som sunn, trygg, dyrevennlig, kortreist og laget i små skala. De ønsker å gjøre forbrukerne oppmerksomme på de spørsmålene samvirkeindustrien ikke ønsker å svare på. Utrolig nok har de likevel fått mange aktører til å fortelle om forholdene, og ut av dette får vi filmen Smaken av hund.
Mange reagerer nok på virkemidlene som er brukt i denne dokumentaren. Anslaget, som er kroneksemplet på ”jo flere kokker, dess mer søl”, viser de to filmskaperne som slenger sammen alt de kan finne av ingredienser fra de største matprodusentene og lager en eneste stor smørje av dette. Samtidig har de et nøye forberedt manuskript å forholde seg til slik at de klarer å kritisere selskapene samtidig som de ”kokkelerer”. Onde tunger vil nok hevde at denne handlingen setter filmskaperne i et dårlig og useriøst lys, men likevel fungerer det godt som en innfallsvinkel til resten av filmen.
Andre virkemidler må sies å være en retorikk og manipulasjon som kler filmmediet bedre enn de fleste andre medium. Raske klipp og latterliggjøring av intervjuobjekter bidrar automatisk til å gjøre tilskueren partisk. Men noen ganger ser vi også at intervjuobjektene fint klarer å latterliggjøre seg selv. Og ergo får filmskaperne et gratis virkemiddel uten å måtte ty til noe eksternt; en svært heldig situasjon for dokumentarfilmskapere av denne sorten. Det viser seg også at samvirkebransjen i høy grad har manipulert nordmenn til å omfavne deres produkter, og da er det kanskje ikke så skadelig at de samme virkemidlene tas i bruk i motsatt retning. På denne måten får bransjen på mange måter smake sin egen medisin.
Syvertsen og Frøland har gjort en god jobb med denne filmen. Først og fremst har de fremstått som et lite team uten kreativ involvering fra andre personer. Et lite budsjett hadde de skaffet til veie gjennom Fritt Ord og ved hjelp av egen kløkt har de sneket seg inn på bransjen og fått det materialet de trengte. Deretter har de klippet sammen en mitraljøse av kritiske klipp rettet mot en bransje som besitter altfor stor makt og utnytter denne til å skape holdninger som kanskje er dannet på feilaktig grunnlag. Noen beskylder nok regissørene for å klippe til sin fordel med svært subjektive øyne. Denne kreative behandlingen av virkeligheten har jeg personlig ingen problemer med, for slikt finnes stort sett i alt av dokumentarfilmer.
Smaken av hund skiller seg kraftig fra andre norske dokumentarfilmer gjennom sin bruk av humoristiske virkemidler. Sjelden har jeg kost meg såpass under en dokumentar som når jeg så denne filmen. Først og fremst er filmskaperne morsom i sin fremtreden, men de har også en fortellerevne som er frekk, men viktig. Dette skaper engasjement hos tilskueren, og danner dermed grunnlag for debatt i situasjonen etter filmens gjennombrudd.
I Norge har vi begrepet godt norsk. Det har ikke alltid vært et passende begrep for norske filmer, men i dette tilfellet er det treffende. Smaken av hund er et friskt pust i dokumentarsjangeren, og samme hvor usedvanlig frekk og subjektiv den fremstår så er det en god film. Landbruksindustrien burde frykte denne filmen. Forbrukere burde hylle den.
Teknisk
Bildet kommer i 16:9 fullskjerm og er av godkjent kvalitet. Overføringen til DVD er det ingenting å utsette på. Selvfølgelig er noen av bildene litt uklare, men slikt må man regne med når man gjør feltarbeid for en dokumentarfilm. Lyden som kommer i Dolby Digital 2.0 fungerer også utmerket for denne filmen. Lydbruken har også fått en viktig rolle og er tidvis både morsom og overraskende.
Det følger med mye ekstramateriale til denne utgivelsen. Først og fremst er det vedlagt et lite hefte med tekster av Gunnar Iversen (professor i filmvitenskap ved NTNU), regissørene selv og en uttalelse fra Fritt Ord om hvorfor de ga midler til denne dokumentaren.
Ellers er det av stor interesse at vi får et kommentarspor, samt et klipp fra et innslag på ”God morgen, Norge” og et intervju som ble tatt opp i etterkant av filmen. Utelatte scener og en Farsi-versjon! (til glede for iranske seere) gjør også denne utgivelsen spennende. Til slutt kan det nevnes at doumentarfilmene Livet er et annet sted og Radio Favela er tildelt plass på denne disken. Alt i alt er dette en god og interessant DVD-utgivelse.