Skuffende glatt og uinspirert animasjonsfilm fra Jerry Seinfeld. Noen del gode vitser og mye fin teknikk skusles bort i en middelmådig og uengasjerende historie.
Bien Barry B. Benson har nettopp avsluttet sine tre dager på college (med en fridag i midten til å reise kuben rundt), og er klar for arbeidslivet. Tanken på å velge ett yrke innen honningproduksjonen for resten av livet appellerer ikke til ham, så han kommer seg ut på eventyr i stedet. Han opplever en (platonisk, naturligvis) forelskelse i den vakre blomsterhandleren Vanessa, ser hvordan mennesket utnytter naturen, gjennomfører en spektakulær rettssak og ender med å måtte redde verden.
Gjengen fra Dreamworks vet definitivt hva de driver med. Enten det er oppfinnsomme fantasier fra bikuben, detaljrike bybiler, høy-kinetiske visuelle effekter eller uttrykksfulle og individuelle fysiognomier, så er det den ypperste perfeksjon hele veien. Jerry Seinfeld er merkbart rusten etter flere år borte fra massemedia, men han skriver fortsatt godt og prikker inn poengene som en rutinert verbal skarpskytter. I tillegg står et solid eliteserielag av skuespillere bak de øvrige mikrofonene, med Renée Zellweger i spissen og flotte gjesteopptredener fra størrelser som John Goodman og Opera Winfrey.
Likevel blir dette aldri mer enn luntetrav midt på veien. Det er noe forsert over humoren, og jeg kunne ikke fri meg fra en følelse av at alle de andre aktørene bare lobber lette baller slik at Seinfeld kan smashe dem inn. Den erfarne komikeren deler simpelthen ikke på latteren slik han engang gjorde i sin egen geniale TV-serie. Kanskje de gode replikkene satt så langt inn at han ikke følte at han hadde råd til å gi dem bort.
Historien er tynn og hullete. Jeg kan – innen rammene av en animasjonsfilm – godt akseptere at bier kan snakke med hverandre og ha avanserte samfunn som speiler vårt eget. Men jeg skjønner ikke hvordan eller hvorfor de kan snakke med mennesker. Eller hvorfor det er forbudt når de nå først kan det. Eller hvorfor det ikke får noen konsekvenser for Barry når han bryter forbudet. Og så videre.
Resultatet av manglene er en film som ikke bare mangler all følelse av lek og moro, men som samtidig savner disiplin og logiske rammer.
Det er enkelte ting å glede seg over her. Filmen er prikkfri rent teknisk og mange av Seinfelds replikker kaller på klukklatteren. Hvis man ikke engasjerer seg for mye i alle hullene i historien trenger man ikke ergre seg så mye heller. Skjønt en film som faktisk fordrer mangel på engasjement er dømt til middelmådighet.
Teknisk Lyden er god nok, selv om jeg mislikte den masete bruken av anonym filmmusikk. Bildet er superskarpt med klare farger, slik det er vanlig for slike filmer.
Bakomfilmene handler mest om hvor fabelaktig avansert filmen er og hvor utrolig morsomt det var for alle å jobbe med Jerry Seinfeld. Jeg vil gjerne tro at det er sant, men det er i så fall synd at det ikke vises på lerretet. Kommentarsporet går også på det jevne og er ikke overvettes underholdende.
Espen Beranek Holm og Janne Formoe gjør en brukbar jobb med norske stemmer til de to hovedrolleinnhaverne, men de som gir stemme til bifigurene varierer mellom det pregløse og det hjelpeløse.
Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.
Utgivelsen: 
