Severance (2006)

Skrekk i skogen

Firmatur til de dype ungarske skoger er ikke alltid like morsomt. I hvert fall ikke når eskortebyråets utsendte erstattes av voldelige bastarder i skogen.

Filmen:   Utgivelsen:

Fotogalleri

Se flere bilder

Man titter vel ikke opp av spenning lenger når man får høre om en ny skrekkfilm med handling fra skogen. Det har blitt en del av dem med tiden, og det er på sett og vis begrensninger for hvor forskjellige disse har vært fra hverandre. ”Severance” skiller seg noe ut ved å blande inn en god dose humor, og dette gjør filmen til en interessant opplevelse.

Man kan ikke stort annet enn å le når filmen starter med to jenter som løper gjennom skogen, faller ned i et hull, og begynner å kle av seg for å benytte klærne for å komme seg opp igjen. Det er så mannssjåvinistisk at man ikke kan annet enn å trekke på smilebåndet.

Filmen handler om en gruppe mennesker fra våpenprodusenten Palisade Defence som drar på teambuilding-tur til Øst-Europa. Luksushytta de skulle bosette seg på viser seg å være et forfallent industrilignende bygg, og de oppdager raskt at det er noe i skogen rundt dem som ikke vil dem vel. Fantasien om alkohol og fest blir fort forvandlet til et mareritt i det de tilreisende må komme seg ut av en knipe de ikke hadde sett for seg på forhånd.

Høres ikke dette ut som ”Villmark” egentlig? ”Severance” er faktisk farlig lik tematisk, og man kan jo lure på om det er noen som har sett ”Villmark” og funnet ut at de ville lage sin egen versjon rundt samme temaet. Det som ødelegger, eller redder hvis du vil, denne filmen er vendingen omtrent midtveis i løpet.

Første halvdel fremstår som en grøsser, hvor man får en følelse av at noe overnaturlig foregår ute i skogen, mens andre halvdel setter en strek over dette, og vrir filmen over til en thrillerkomedie i stedet for en grøsserkomedie.

Filmen er tidvis relativt voldelig, noe som i tradisjonens gode ånd ikke overrasker når engelskmennene skal blande humor og horror. Britene kan være overraskende dyktige til å få deg til å le av bisarre hendelser, og akkurat det skal de ha honnør for.

Tidvis blir man også skremt godt, men du må være i stand til å overse de irriterende dumme karakterene i filmen for å få et godt utbytte. Dette er vel uansett ikke noe problem for grøsserentusiastene der ute, for hvor ofte har vi ikke sett teite damer gå nervøse inn i en dør de selvfølgelig ikke burde gå inn i?

Grunn til å se: Halvnakne damer i en grop. Halvnaken dame som plaffer løs med maskingevær. En god blanding av virkelighet, fantasi, humor, grøss og vold, samt en fin scene hvor en hallusinerende, narkopåvirket Steve (Danny Dier) har en fortrolig samtale med seg selv, en mildt sagt latterlig sjef ,og en overoptimistisk undersått gir mye god underholdning, samtidig som effektiv mørk og dissonant musikk forsterker skrekkfølelsen.

Teknisk
Bildet er skarpt som en skarpskytters sikte; det presenteres i 16:9 fullskjerm. På lydsiden kan du velge mellom dolby digital 5.1 og dolby surround 2.0. Ingen ting å utsette på lyden.

Av ekstramateriale har vi en minidokumentar om produksjonen av filmen, åtte slettede scener, samt trailere og en del artige småhistorier. Faktisk var det noen hysterisk bra slettede scener med her, så det var jo rimelig overraskende, til tross for en del dårlig kvalitet på selve bildet.

blog comments powered by Disqus

 

Blessed vinner Kosmoramaprisen

Juryen har talt. Årets Kosmoramavinner ble australske Blessed.

Prisutdeling i Trondheim

For sjette året på rad blir Kanonprisutdelingen avholdt i forbindelse med Kosmorama. Og vinnerne er…

Kosmorama for sjette gang

Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.


Nyeste anmeldelser på groove.no:

Cover: Candi Staton - Who's Hurting Now? (2009)

Candi Staton - Who's Hurting Now?

Å lytte til Candi Staton burde vært obligatorisk for alle som er tilhengere av soul.

Johnny Cash - American VI: Ain't No Grave

Johnny Cash sluttar aldri å synge. Men no er det visst tomt på båndet til Rick Rubin.

Youth Pictures of Florence Henderson - Youth Pictures of Florence Henderson

Fem år etter debuten er oppfølgeren her. Den er vemodig og vakker, men uten de store ekstatiske toppene.