Utgivelsen: 
The Deep (1977)
Burde holdt hodet over vannet.
”The Deep” blir en langtråkig affære, men noen gode øyeblikk har den allikevel å by på.
Fotogalleri
De to eventyrlystne dykkerne David (Nick Nolte) og Gail (Jacqueline Bisset) kommer over en skjult skatt på bunnen av havet et sted i Bermuda. Men det er ikke det eneste de finner, for de finner også en morfin-ampulle ved det sunkne skipet. Litt undersøkelse står for tur og de oppsøker en mann ved navn Romer Treece (Robert Shaw) for å kunne heve resten av skatten, men det viser seg at Romer også har en interesse for å ødelegge morfin-ampullene, før en annen hensynsløs mann får kloa i dem.
Med en varighet på over to timer skal man helst ha en tettpakket film når det gjelder filmer som tar for seg skattejakter på havet (eller i dette tilfellet under havet). Denne filmen klarer aldri engang å sette seg under huden på meg. Når vi befinner oss under vann så er det altfor mye dødtid og litt lite som skjer, mens når vi har hodet over vannet så er det stort sett dialog på dialog som styrer skuta. Jeg kjedet meg veldig gjennom store deler av filmen og jeg vil tro at filmen er mye bedre egnet som bok enn på film. Jeg vil også nevne at de små og få slåssescenene som dukker opp er merkelig stille. Ikke er det noe musikk til disse scenene heller så det blir nesten rart å se på, men så er filmen ganske stille og treg ellers også da. Det er svært vanskelig å blande drama, eventyr og thriller i samme film, og denne filmen er godt bevis på nettopp dette. Den ender opp med å bli en lun dramafilm fremfor noe annet.
Nick Nolte og Robert Shaw er filmens to høydepunkter med sine prestasjoner som de svært forskjellige karakterer. Nolte virker frisk og opplagt, mens Shaw gjør jobben godt i rollen som den mystiske Treece. Jacqueline Bisset er på sin side lite engasjert og viser seg å være unormalt ofte og veldig lettkledd. Dette blir bare for dumt og jeg forundrer meg ikke om de hadde valgt en famøs hottie i hennes rolle om filmen hadde fått en nyinnspilling med årene.
Jeg leser at filmen fikk en Oscar-nominasjon i 1978 for beste lyd, noe jeg kan skjønne meg på. For det er faktisk slik at både lyd og bilde viser seg å være filmens beste attributter. Lyden er god og fornuftig, mens noen av scenene under vann er nydelig fanget inn innenfor bilderammen. En ørliten svakhet må være at ansikter kan bli lyst opp midt under vann selv om ingen lommelykt er tilgjengelige der og da. En aldri så liten feil som jeg kan klare å overse.
Alt i alt er filmen et greit skue, men jeg er skuffet over at dramaet tar styring og holder stø kurs. Karakterutviklingen er til stede, men den er såpass forutsigbar og kjedelig at jeg ikke bryr meg spesielt om at den er der.
Bildet
Det er klart at man skal se at en film er 32 år gammel! Det er jo nesten litt av sjarmen det. Allikevel så synes jeg bildet har sine svakheter og styrker. Styrkene ligger i ting som at filmen ser gammel ut, men allikevel har fått seg en oppkvikker innen farge, detaljer og generell kvalitet. Svakhetene er at ikke all støy er fjernet og at fargene i noen tilfeller virker litt kalde. Alt i alt fungerer bildet greit, men med tanke på at det dreier seg om en Blu-ray-utgivelse, så rynker jeg litt på nesen over resultatet. Bildestandarden som brukes er for øvrig 2.35:1 widescreen med 1080p oppløsning.
Lyden
Lydsporet har gjennomgått en fin overhaling og det virker ganske spenstig der det dundrer ut av stereoanlegget i standarden Dolby TrueHD 5.1. Vel, dundrer og dundrer, filmen har jo ikke akkurat så mange øyeblikk hvor suben får lov til å jobbe overtid, men det er et rent og pent lydspor som gjør jobben uten mye krangling. Bakhøyttalerne er dessverre litt anonyme, men jeg skal la det gå med tanke på at filmer på denne tiden ikke hadde dette som noen høy prioritet.
Bonus
Med som ekstramateriell finner vi en ganske grei bakomfilm, fortalt av Robert Shaw, og noen utvalgte ekstrascener fra den tre timer lange spesialutgaven av filmen. Dette kunne vært mye bedre og flere nye intervjuer og et kommentarspor eller to vil nok satt et godt preg på denne utgivelsen.
Etter å ha ”pint” meg gjennom to lange timer med kjedsomlig film har jeg ikke så mye til overs for ”The Deep”. En middelmådig affære med altfor lite spenning og altfor mye drama er fasiten når alt kommer til alt. Totalt sett, med tanke på hvilke bidrag både lyd og bilde gir, synes jeg kanskje det er snakk om en treer, men filmen trekker altså litt ned grunnet sin trege og kjedelige fasade. Denne filmen kan du fint holde deg unna.
blog comments powered by Disqus