Utgivelsen: 
Metropolis (1927)
Står fremdeles som en bauta i filmhistorien
Sin høye alder til tross, Metropolis fremstår ikke som aldrende og passé, men snarere viktigere enn noen gang!
Fritz Langs science fiction-klassiker forteller historien om det lille mennesket mot det store og onde samfunnsmaskineriet som bare vil tråkke ned individet. Rikmannssønnen Freder (Gustav Frölich) møter den modige kvinnen Maria (Brigitte Helm) og følger etter henne til underverdenen hvor de fattige er tvunget til å bo. Her er forholdene grusomme og han blir nær sagt lamslått over elendigheten. Han får en åpenbaring og ser for seg maskineriet som driver samfunnet som en demon, kalt Moloch. Når han prøver å fortelle sin mektige far om forholdene kommer det frem at farens ideologi er grusom og ondsinnet, og han ønsker ikke at forholdene til arbeiderne skal bli bedre. I avmakt mot dette overtar Freder oppgavene til en av arbeiderne. Han ser enkeltmennesket og kan ikke finne seg i at deres situasjon er så dårlig på grunn av hans far. Når så faren og hans medsvorne får vite om sønnens svik prøver de å ødelegge Maria, som han har forelsket seg i. Et storslått drama utfolder seg når plottene for å ødelegge arbeiderne slår feil.
Denne versjonen av Metropolis er det nærmeste man kommer en fullstendig versjon. Den er 25 minutter lengre enn den som har vært tilgjengelig i de siste tiårene. Av alle plasser fant man en forslitt 16 mm-kopi på et museum i Buenos Aires i 2008. Denne er nå inkorporert i resten av filmen, og selv om kvaliteten på disse ekstra 25 minuttene ikke er all verden, så gir de et interessant bilde på hvordan filmen egentlig så ut. Hvorvidt filmen blir bedre kan diskuteres, men dårligere synes jeg ikke den har blitt. Det jeg synes er mest interessant er at disse ekstra snuttene lager en «ny» parallellhistorie når Freders far får ham spionert. Historien passer inn i helheten og forklarer bedre hvorfor det som senere skal skje.
Metropolis er et godt eksempel på hvorfor den tyske ekspresjonismen har vært så viktig for filmhistorien. Filmen er så annerledes i forhold til mye av det andre som ble laget i samtiden og bidro til å skape helt nye trender i film. Og ikke minst er det en film med et dystopisk bilde av en verden man kan forestille oss at vi kommer inn i en gang i fremtiden. Storslåtte bilder av Metropolis, Babel og så videre, nydelige spesialeffekter og bruk av uvante kameravinkler er blant de tingene jeg vil fremheve i filmen. Alle disse tingene gjør at filmen blir storslått og spennende. Man kan selvfølgelig hevde at den er litt gammelmodig og til tider litt overdreven både i skuespill og tematikk, men jeg synes ikke dette drar ned opplevelsen. Stumfilmens store styrke er nettopp at ingen kan snakke og må derfor uttrykke det de føler gjennom kroppsspråk. Når det blir gjort så bra som i Metropolis er det forfriskende snarere enn traurig. Det er morsomt å observere at teknikker som subjektiv point of view allerede ble tatt i bruk i 1927 og illustrerer rollen Metropolis har hatt for senere filmskapere.
Som en sterk motsetning til Hollywoodfilmen, som med sin produksjonskode nesten ikke tillot noe som kunne være kontroversielt, så pøser denne ut mange kontroversielle elementer. Nakne kvinnebryster, sensuell dans, politiske ytringer etc. var ikke de tyske filmskaperne fremmed. For meg som har sett flest Hollywoodproduksjoner fra denne perioden er det befriende å se at man også på denne tiden kunne lage kunstnerisk film frigjort fra sensur og annen kulturødeleggende tvang.
Det er så mye man skulle ønske at man kunne dratt frem i en anmeldelse av en slik monumental film, men til slutt velger jeg å trekke frem det nyinnspilte musikksporet. Til min store overraskelse var dette meget bra. Som oftest er disse helt forferdelige, og lydsporet på min svenske billigutgave av Metropolis på DVD var ett av disse. Flott at man har valgt et nytt og mer passende soundtrack, det hever filmen flere hakk.
Teknisk
Som nevnt er det 25 minutter av denne filmen som er fra en 16 mm-kopi som er rimelig dårlig. Men det gjør ingenting, for dette materialet er så interessant i seg selv. Resten av filmen er aldeles nydelig, og til tider har jeg det nesten vanskelig for å tro at filmen faktisk er fra 1927. Skarpt og friskt, fantastisk! Lyden er også meget bra. Dessverre finnes det ikke noe bonusmateriale, noe som kunne vært interessant, spesielt med tanke på at filmen fikk varierende kritikk da den kom og selv Lang mislikte den (selv om det kan ha noe å gjøre med at nazipartiet i Tyskland omfavnet filmen).