Utgivelsen: 
Byen mellom liv og død (2009)
Banzai!
Filmatiseringen av massakren i Nanjing er barbarisk, men mangler en fortelling.
Vi beveger oss tilbake til 1937 og Kinas daværende hovedstad, Nanjing. Japanerne invaderer byen og tar alle kinesiske soldater til fange. Sivile er samlet på et fristed, men også fristedet har sin pris. Dette er filmen som minner oss om en virkelig skamplett i Japans historie. Invasjonen blir sett på som en voldtekt av byen Nanjing, og her vises ikke mye nåde.
Filmen er best når den er brutal. For eksempel ser vi en japansk soldat kaste et lite barn ut av et vindu fra øverste etasje i en bygning. I tillegg får vi masseslakting av krigsfanger og voldtekt av kinesiske kvinner. Her skapes bilder som setter en støkk i deg. Det er grusomt å observere den barbariske fremstillingen av de japanske soldatene, og vite at dette fant sted i 1937. Den nærmeste assosiasjonen til noe lignende i nyere historie må vel uten tvil være holocaust.
Dessverre er det narrative mangler som ødelegger for den potensielle nerven i filmen. De få personene vi følger over tid har ikke nok å by på til å danne en sammenhengende fortelling. Jo visst er fokuset lagt til en rå og brutal fremstilling, men i krig er det ikke det brutale som er mest essensielt. Se bare til en annen kinesisk krigsfilm, Assembly, som fokuserer på menneskesinnet i krig, eller for den saks skyld Schindler’s List og Saving Private Ryan som skildrer brutalitet, men som samtidig ivaretar en fengslende historie.
Attpåtil er det elementer ved skuespillernes prestasjoner som slettes ikke faller i smak. Overdrivelser er for eksempel noe som hører teateret og komedien til. Byen mellom liv og død er på ingen måter verken teater eller komedie. Det er et forsøk på en realistisk fremstilling av en krigshendelse. Da hadde det vært en fordel med realistisk skuespill.
Alt i alt blir derfor dette en skuffende film som ikke leverer i forhold til forventningene. Det faktum at 300.000 mennesker døde i massakren er også grunn nok til at de hadde fortjent en bedre filmatisering.
Teknisk
Bildet kommer i svart/hvitt, noe som faktisk er svært nydelig på Blu-ray. På grunn av de klare kontrastene oppnår man derfor en klarere dybdefølelse. Lyden er også veldig god. Her skytes og sprenges det, og det ropes i tide og utide. Alt kommer klart frem gjennom høyttalerne.
Ekstramateriale finnes ikke.