Nebraska (2013)
Fremtidig klassiker uten et eneste svakt øyeblikk
Melankolsk og vakkert mesterverk, som selv i svarthvitt er den mest fargerike filmen som ble laget i tjue tretten.
Fotogalleri
Med ujevne mellomrom dukker det opp filmer som treffer så godt og så hardt at de setter varige spor i bevisstheten. Nebraska er en av disse filmene, og filmer av dette kaliberet kommer så alt for sjeldent. I utgangspunktet var den ikke tiltenkt kinodistribusjon på norske kinoer, noe som er smått utrolig. Etter en unison, internasjonal hyllest og seks Oscar-nominasjoner har den omsider funnet veien til det store lerretet også her til lands. Nebraska har så mange kvaliteter, at det er litt vanskelig å bestemme seg for hvor man skal begynne. Mest omtale har Bruce Dern fått, for sin rolle som den senile pensjonisten Woody som innbiller seg at han har vunnet en stor pengepremie i et lotteri. Sønnen David - eminent spilt av Will Forte - og resten av familien vet at gevinsten er et luftslott, men som en siste gest til den gretne gamle faren, tar han ham med på en road trip til «lotterikontoret». Vi tas med på en reise i mange forstander av ordet, hvor følelsesspekteret varierer fra det bitre og triste, til det vakre og morsomme.
Regissør Alexander Payne har i en årrekke vist at han evner å skape unike filmer med et tydelig særtrekk. Nebraska er intet unntak, og umiddelbart settes stemningen når man ser de nydelige svarthvitt-bildene. Han er notorisk dyktig til å skaffe de rette skuespillerne til filmene, og får frem det aller beste fra dem. Sjelden har jeg sett en skildring av miljøer og karakterer som er så sammensatt og fascinerende som i Nebraska. Hvor representativ fremstillingen av landsbygda og småbylivet i det rurale Amerika er, vet jeg for så vidt ikke, men like fullt er det fantastisk beskrevet. Alt fra de enkelte karakterene er nydelig portrettert, men også de ulike nyansene i befolkningen. Det smålige, white trash-segmentet i befolkningen skildres på en varm, men samtidig latterfremkallende måte. Regissørens fortreffelige beskrivelser av miljø bringes til et magisk nivå når samtlige skuespillere er som født til rollene, og hever helheten til uante høyder. Jeg føler nesten at jeg ble kjent med karakterene, og det sier noe om hvordan tilknytningen mellom karakterer og tilskuer kan bli.
For de aller fleste filmer er historien og plottet blant det aller viktigste i formidlingen. Nebraska drives i stor grad av en historie som er dypt rørende, spennende og interessant. Uforutsigbarheten og den fantastiske forløsningen mot slutten er så gjennomført, at jeg har vanskelig for å komme på andre filmer som kan matche. Dette er definitivt i toppklasse, og noe av det ypperste som noen gang har blitt laget. I tillegg til å være ekstremt solid gjennomført helhetlig, inneholder også filmen flere scener jeg anser for å være moderne klassikere allerede. Store deler av filmen er det man kan kategorisere som drama, men den inneholder store doser humor, og det er mange år siden jeg har ledd så mye av en film. Variasjonen og mangfoldet av strenger filmen spiller på er fabelaktig, og jeg føler at jeg ikke har sterke nok uttrykk til å beskrive hvor bra Nebraska er.
Utrolig nok ble ikke Nebraska belønnet med noen Oscar-statuetter under årets prisutdeling. Dette antar jeg kommer av at tematikken i seg selv ikke er viktig nok, og kanskje ikke så samfunnsmessig viktig som flere av de andre filmene som var nominert i kategorien beste film. På det følelsesmessige planet er kanskje ikke karakterene like «sterke» som for eksempel i 12 Years a Slave. Dette mener jeg er en feilslutning, for karakterene i Nebraska formidler et større register av følelser, enn hva er tilfelle i eksempelvis nevnte film. Hadde verden vært rettferdig, hadde Nebraska fått prisene i de seks kategoriene den var nominert. Stor filmkunst som dette fortjener anerkjennelse og godt besøk på kino, så til deg som leser dette: kom deg på kino og se Nebraska snarest!
Denne anmeldelsen har tatt utgangspunkt i en visning ved Kosmorama Trondheim Internasjonale Filmfestival.