Jerry Seinfeld har med seg et stjernelag av skuespillere og stand-up-komikere i en sterkt undervurdert film.
Som relativt stor fan av tv-serien Seinfeld og livslang tilhenger av alt som har med animasjonsfilm å gjøre hadde jeg enorme forventninger til Bee Movie, og på mange måter ble de innfridd. Som oppvakte lesere har fått med seg så er jeg veldig uenig i vår forrige anmeldelse av filmen. Men smak og behag kan som sagt ikke diskuteres.
Hoved”personen” i filmen er bien Barry. Nylig uteksaminert fra bie-college og klar til å velge yrke for livet. Men Barry vil selvsagt noe mer med livet sitt. Akkurat som Z i den strålende filmen Antz legger Barry ut på reise i den store verden. Her møter han mennesket og blomsterhandler Vanessa, og han bryter bie-lov nr 1: Ikke snakk med menneskene!
Barry klarer selvsagt ikke å holde seg og blir etter hvert gode venner med Vanessa. Men da han finner ut at menneskene holder biene som slaver i bikuber og stjeler all honningen deres går han rettens veg for å oppnå rettferdighet. En moralsk fortelling om at alle bier er like viktige i den store sammenhengen, kan selvsagt parallellføres til vår egen verden. Men det hele blir aldri like sentimentalt som hos Disney.
Jeg syns filmen er herlig morsom, animasjonen er strålende og den tåpelige historien som ender opp i retten med selveste Oprah Winfrey som dommer er ubetalelig festlig. Men aller best er replikkene og karakterene. Spesielt falt jeg for Ken, en rolle spesialskrevet for Patrick Warburton som mange kanskje husker som Elaines kjæreste i Seinfeld. Ler bare jeg tenker på han. John Goodman gjør en uforglemmelig advokat. Ray Liotta og Sting er knallgode som parodier på seg selv, og Jerry Seinfeld spiller som vanlig seg selv. For anledningen er han en bie, men likevel er han Jerry.
Filmen har satt i gang internettdiskusjoner om alt fra rasisme og antisemittisme til kritikk av hvilket undertøy den kvinnelige hovedrollen har på seg når hun spiller tennis. Det får da være måte på hva man skal lese inn i historien.
Etter å ha lest en del omtaler rundt omkring på Internett, ser jeg at denne filmen har delt kritikerne omtrent på midten. Men enten elsker eller hater den. Se selv og døm.
Bildet
Som forventet er bildekvaliteten langt fra å være en B-film. Bildet er selvsagt overført i 1080p i formatet 1.85:1. Bildet er krystallklart absolutt hele tiden. Bakgrunner er tydelige og skarpe. “Ansiktene” er detaljerte og sortnivået er helt på topp, og fargene formelig bobler ut av skjermen. Dette er fullt på høyde med Disney sine utgivelser som f.eks Ratatouille.
Lyden
Som vanlig er lyden overført både på engelsk og et knippe andre nordiske språk. Jeg har kun hørt det engelske lydsporet, siden jeg ofte blir fysisk uvel av å høre filmer dubbet til norsk. Og det engelske TrueHD 5.1 leverer varene akkurat som det skal. Dialogen er tydelig og klar, bassen brummer når den skal og lydeffektene kommer i alle vinkler.
Bonus
Her får vi servert en solid dose ekstramateriale. Først et morsomt kommentarspor med Jerry Seinfeld og et knippe av folkene bak kamera. I tillegg til dette er det noen slettede scener og alternative slutter. Disse er dessverre kun på story-board nivå, men viser likevel hva filmskaperne hadde tenkt.
Videre ser det ut som om ekstramaterialet er identisk med dvd-utgaven, bare at det hele er presentert i 1080p, altså i HD-kvalitet. Bakomfilmene er morsomme og informative, kanskje litt vel mye ros av Jerry Seinfeld, men jeg liker fyren og har ikke noe imot det.
Totalt sett så skårer denne utgivelsen høyt på kvaliteten på ekstramaterialet, og sammen med en morsom film med topp bilde- og lydkvalitet så har vi en sikker vinner for hele familien.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
