Mallrats [Collector's Edition] (1995)

'One time my cousin Walter got a cat stuck in his ass. True story.'

Av PHBKarakter:

Del på Facebook17.12.00

Etter at debutfilmen "Clerks" gjorde stor lykke på Sundance-festivalen, begynte større filmselskaper å snuse på regissøren Kevin Smith. Det endte med at Universal og Gramercy ga ham en kontrakt og 7 millioner dollar (som regnes som "nullbudsjett" av de store...) for å lage filmen "Mallrats", som i og for seg kan karakteriseres som en noe mer behøvlet og litt mindre morsom variasjon over Smiths favoritt-emner: den ene store kjærligheten, tegneserier, sex og Jay og Silent Bob.

Denne gangen handler det om Brodie (Jason Lee) og hans beste kamerat T.S. Quint (Jeremy London) som samme dag mister kjærestene sine, Rene (Shannen Doherty) og Brandi (Claire Forlani). Dermed har de ikke stort annet å gjøre enn å trekke ned til kjøpesenteret, der de stort sett reker rundt uten alt for mye mål og mening. Eksen til Brodie har imidlertid involvert seg med den kvalme ekspeditøren i en motebutikk (Ben Affleck), og Brandi skal være med på farens direktesendte date-show fra kjøpesenteret, og dermed har de to hovedpersonene noe å gripe fatt i. Både rebound-forholdet til Rene og date-showet må stoppes og Brandi vinnes tilbake. For å få hjelp til de store planene rekrutteres Jay (Jason Mewes) og Silent Bob (Kevin Smith)...

I dokumentar- og kommentarstoffet som følger med på DVD-platen fra Universal karakteriseres "Mallrats" som et forsøk på en noe mer smart og moderne variant av "Porky's" (de som opplevde ungdomsfilmenes og videoens storhetstid på åttitallet husker disse puppekomediene). Smith (og tydeligvis også noen på Universal) mente det var et marked for noe mer frivole tenårings-komedier, men samtidig som det var klart at Mallrats kom til å vise noen nakne pupper, ble det fra Universals side stilt krav om en smule moderasjon. Resultatet er et litt halvhjertet forsøk, etter undertegnedes mening.

Ikke det at filmen hadde blitt spesielt mye bedre om karakterene hadde vært grovere i kjeften, men jeg syns faktisk ikke at dialogen i denne filmen flyter spesielt bra. Nå er Kevin Smiths stil meget spesiell og krever en smule tilvenning, men etter å ha sett resten av mannens produksjon må jeg få si at Mallrats er den svakeste filmen. Jay og Silent Bob fungerer her som visuelle slapstick-elementer -- anti-superhelter, om man vil. Og denne formen for slapp visuell komedie er ikke Smiths force.

Skuespillerkvaliteten er så som så. Michael Rooker som Brandis svette produsentpappa gir et teatralsk og kunstig inntrykk, Jeremy London klarer åpenbart ikke å leve seg inn i sin karakter og leverer temmelig stive dialoglinjer, og det blir Jason Lee som på sært vis må bære forestillingen. De to-tre kvinnelige hovedrollene er mer interessante, men kommer ikke godt fram i filmen. Både Doherty og Forlani gjør gode roller, og Joey Lauren Adams i en liten rolle er et forfriskende bidrag.

DVD-utgaven fra Universal er en Special Edition, og fortjener denne merkelappen. Bonusmaterialet forteller hele historien om hvordan filmen har gått gjennom en rimelig håpløs skapelsesprosess (bare vent til du ser den originale åpningen og hører hvordan hovedplotet er endret), og det blir etter hvert forståelig hvorfor resultatet har blitt litt usammenhengende. Nå er den endelige klippingen så langt jeg kan bedømme mye bedre enn den originale ideen, men det er altså litt mer av en redningsaksjon enn en klar ide som preger produktet.

Tilbake til bonusmaterialet. Vi får altså en omtrent timelang dokumentarsnutt der regissøren og "View Askew-historikeren" Vincent Pereira presenterer de utklipte scenene og alternative tagninger, samt det originale manuset til åpningen. Dessverre er denne seksjonen håpløst laget uten kapittel-punkter til de ulike klippene og uten en oversiktsmeny, så man er nødt til å se hele greia i ett. Synd. Litt interessant er det i hvert fall. Kommentarsporet, som også finnes i form av et alternativt videospor som ligger som et vindu oppå filmen (der man kan se gutta snakke), er vel høydepunktet når det gjelder ekstrastoffet. Her får man Jason Lee, Ben Affleck, Jason Mewes, Kevin Smith, Vincent Pereira og produsent Scott Mosier i fri dressur, og de har det ustyrtelig festlig. Mallrats er i grunnen morsommere med kommentarsporet enn med originallyden. Dustete nok har Universal gjort det umulig å velge lydspor uten å gå via menyene. Irriterende. Ellers følger det med fotogalleri, en gjeng med tekstsider, trailere og litt annet småtteri, men det er de to ovenfor nevnte bitene det er verdt å få med seg.

Teknisk sett er denne DVD-utgivelsen ikke helt overbevisende. Bildekvaliteten er omtrent middels, men en del ganske klare pikseleringseffekter i bakgrunnene (antakelig delvis på grunn av de to parallelle videosporene). Dette er ikke veldig forstyrrende, men kommer klart fram når man kikker litt nøye. I noen scener er det også litt etterslep i bildet. Lyden er i Dolby Digital 5.1, men jeg kan ikke si jeg noterte noen aktiv bruk av surround. Det meste skjer foran deg i lydfeltet.

Selv om DVD-platen i seg selv er interessant, er ikke filmen Mallrats det mest inspirerende jeg har sett i det siste. Resten av Kevin Smiths produksjon rangerer foran denne andrefilmen, men en del av det er da også smågenialt (spesielt Chasing Amy). Dette er opplagt en regissør som helst bør arbeide med små budsjetter og på uavhengig basis.