Time Bandits [Criterion Collection] (1981)
Fascinerende reise i tid og rom
Undertegnede har sett "Time Bandits" flere ganger tidligere, men ble allikevel henrykt over å få anmelde denne helt spesielle filmen. Time Bandits var i utgangspunktet ment å være en barnefilm, men fikk fort kult-status hos sci-fi/eventyr-fans. Filmen kan til og med fungere bra som komedie, for filmen har store mengder med førsteklasses humor.
Den unge gutten Kevin (Craig Warnock) havner i kompani med 6 dverger som plutselig befinner seg i skapet på soverommet hans. De har stjålet et "tidskart" som gir dem oversikt over forskjellige "tidshull" som oppstår på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Tidshullene kan brukes til å forflytte seg i tid og rom, og er også en brukbar måte å stikke av på. Dette planlegger dvergene å utnytte til det store ved å stjele til seg kjente kunstskatter og andre rikdommer fra de forskjellige tidsepokene de har tilgang til. Kartet har de "lånt" fra ingen ringere enn Gud, og de er hele tiden litt engstelige for å bli tatt på fersken. Men ondskapen har naturligvis også sin plass i historien, og en skikkelse som ligner mistenkelig på djevelen legger hele tiden feller for gjengen vår, i forsøk på å få klørne sine i det verdifulle kartet.
Historien er ganske tettpakket, takket være de stadige hoppene i tid og rom. Dette krever en krystallklar hjerne fra manusforfatterens side. Men er det noen som takler kompliserte handlingsmønstre er det nettopp Terry Gilliam, som i ettertid har fjernet all tvil om dette med filmer som "The Adventures of Baron von Munchausen", "Brazil", og "Fear and Loathing in Las Vegas", som alle er enestående og sterke bidrag til filmverdenen. Det tidligere Monty Python-medlemmet har også andre kjente filmer bak seg som f.eks. "Fisher King", "Twelve Monkeys", og "Monty Python and the Holy Grail". Slutten lar oss sitte igjen med mange ubesvarte spørsmål - og den forundrer, ikke minst. På en måte kompletterer den alt det surrealistiske vi opplever i filmen. Handlingen tillater på ingen måte en "amerikansk" slutt allikevel; det hadde ødelagt den unike stemningen momentant.
Craig Warnock, som spiller den lille gutten, var omtrent bare barnet da filmen ble spilt inn, men vi får allikevel stor tillit til karakteren takket være imponerende skuespill fra den unge mannen. Dvergene dominerer mye av filmen og lager utrolig mye moro underveis! Selv om det er høyt tempo i plottet settes det av tid til å gi karakterene personligheter, og ingen av skuespillerne har vanskeligheter med å få dette fram. I løpet av filmen treffer vi både Sean Connery, Michael Palin, og John Cleese, og disse sterke personlighetene gjør seg godt bemerket, selv med beskjedne biroller.
Criterion har ertet på seg et rykte for å levere kompromissløse utgivelser, men det var etpar småting som gjorde at denne dessverre ikke var helt perfekt. For det første finner vi kun teksting for hørselshemmede (bare på engelsk, da dette er en amerikansk utgivelse). For det andre er teksten plassert litt utenfor bildet, noe som innebærer at man enten må slå av teksten for å få med hele bildet, eller ofre ca. 10 % av bildet i overkant for å få med seg undertitlene. Bildet er nemlig i 4:3 letterbox-format. Hvis TV'en din kan trykke i sammen bildet er dette også en løsning for å få plass, men ikke den beste. Skuffende, og overraskende at Criterion ikke har fått dette bedre til! Criterion plaier å være flinke til å grave fram bonusmateriale, og på denne platen kan de skilte med en "Scrap Book", et bilde-show med mange fine bilder fra innspillingene m.m. Den litt sprøe forfilmen er også inkludert, samt et eget lydspor hvor både Terry Gilliam, Michael Palin, John Cleese, og Craig Warnock kommenterer. Et morsomt triks som røpes i kommentarsporet: takket være de korte skuespillerne kunne de bruke små kulisser og likevel få ting til å se store ut! :-)
Platen er "dual layered" (RSDL), og det er slik Criterion har satset på å få bra bildekvalitet, men istedenfor 4:3 letterbox hadde vi nok foretrukket en 16:9-overføring. Layer-skiftet finner sted nøyaktig 1:02:25 ut i filmen, og det er lagt strategisk til slik at det skal forstyrre minst mulig. Bildet har en del rusk, og fargene virker bleke, men det er tydelig at dette skyldes originalen og ikke komprimeringen. Lydformatet er Dolby Digital 2.0, og lyden bærer også noe preg av tidens gang. Som de aller fleste Criterion-utgivelser er dette også en "sone 0"-plate som kan avspilles av alle DVD-spillere, uansett sone.
Flere av de visuelle effektene kan kanskje virke litt billige - men de sjarmerer, og passer godt til filmens uhøytidelighet. Terry Gilliam er opptatt av små detaljer, og dette frambringer en følelse av kvalitet til tross for enkelte "svakheter" i filmhåndverket. Å påta seg en oppgave som Time Bandits er modig. Hele cluet her er at mannen lager de mest uvanlige filmer, og følger dermed ikke en oppskrift som eksisterer fra før. Han skaper sitt eget, men klarer det SÅ bra allikevel! Det er ingen tvil om at Gilliam har talenter som svært få andre regissører har, og det trengs nok for å få gjennomført en slik film. Dette er en perle blant flere på Terry Gilliam's kjede; et helt unikt verk som ingen filminteresserte bør gå glipp av!
blog comments powered by Disqus