The Lookout (2007)

Fengslende og oppslukende karakterbasert thriller

En amerikansk thriller behøver nødvendigvis ikke bestå hovedsakelig av hjernedøv action og påtrengt spenning, noe ’The Lookout’ meget godt illustrerer!

Filmen:   Utgivelsen:

Fotogalleri

Se flere bilder

Den unge og friske Chris Pratt var en lovende og kjent ishockeyspiller med fremtidsdrømmer og kjæreste, helt til en bilulykke en dag satte alt på hodet. I ettertid sliter han med hodeskader, ikke noe som er synlig for øyet, men hjerneskader som gjør at han har problemer med selv de enkleste ting, som å skrive en setning eller huske på dagligdagse småting. Totalt avhengig av hjelp fra huskelapper og sin lille notisblokk, forsøker han å få hverdagen til å bli så normal som mulig igjen.

En dag møter han på en tilsynelatende hyggelig kar på den lokale puben, en person som litt etter litt drar Chris inn i et miljø som har planer om å bruke nettopp ham som ’the lookout’ (utkikkeren) mens de raner en bank. Den lett påvirkelige og sårbare Chris går først i fella for så å ville trekke seg fra ranet i siste liten, men da det kanskje er for sent er de allerede i gang. Vil han klare å trekke seg ut fra dette, eller er hans liv nok en gang blitt ødelagt?

Den vanligvis så handlingsmettede, actionfylte, og nervepirrende amerikanske thrilleren slik vi kjenner den som best, er med ’The Lookout’ som forduftet. For i denne historien er det karakterene i seg selv som står i høyfokus, og ikke bare det karakterene selv gjør. Dette skaper et inntrykk av lavmælt, ettertenksomt, og personfokusert portrett over det hele. Nettopp det gjør ikke historien noe kjedeligere av den grunn, kanskje bare enda mer oppslukende og fascinerende enn hva overfladiske og tomme karakterer i en handlingsmettet thriller ville gjort.

Karakterregisteret er imponerende over hele linja. For det første har vi hovedpersonen Chris, imponerende spilt av Heath Ledgers ’look alike’ Joseph Gordon-Levitt. Følgene etter ulykken og hans personfremstilling skaper en utrolig troverdighet og sårbarhet. I samspill med blant andre Jeff Daniels som hans blinde romkamerat, og et utall av andre bikarakterer, drives det rågodt skuespill og personfremstillinger fra begynnelse til slutt.

Den handlingsmessige og actionfylte oppbygningen er gjort på en behagelig og naturlig rolig måte, men hvor det på slutten eksploderer i mer kjent amerikansk stil med ran, skyting, action og spenning. Slik kan ’The Lookout’ mer likne på en mer europeisk type thriller. Det at den likevel er amerikansk gjør det bare ekstra herlig og sjeldent å overvære.

Dette er litt som det lavmælte og mørke man så i ’Fargo’ og i ’Blood Simple’, bare godt ispedd enda mer av det karakterbaserte dramaet. En film som kanskje ikke er den mest kommersielle og publikumstiltrekkende ved først øyekast, men bevares, look again så får du for en gangs skyld se noe mer enn det du er vant med.

Teknisk
Bildet er i formatet 16:9 letterbox (2.40:1) og i klare, passe mørke bilder som gjør historien og bildene meget godt. Lydmessig fungerer DD 5.1 også meget bra, uten innvendinger å påpeke her. Til tider meget bra musikk fargelegger handlingen også bra der det behøves.

Ekstramaterialet er lite, men greit. En tradisjonell bakomdokumentar om innspilling og oppbygning av historien som er interessant nok. Den enda mer interessante delen om karakteren Chris Pratt gir et bedre og reflektert innblikk i hva det vil si å ha hjerneskader av denne grad, noe mange faktisk lever med til daglig, uten at dette nødvendigvis synes utenpå.

Noe særlig mer ekstramateriale, bare for å fylle opp, hadde ikke gjort seg på denne utgivelsen.

blog comments powered by Disqus

 


Nyeste anmeldelser på groove.no:

Cover: Macy Gray - The Sellout (2010)

Macy Gray - The Sellout

Macy Gray innehar fortsatt en av de mest karakteristiske stemmene i popbransjen, men hennes evner innen låtskriving og produksjon er det verre med.

Sahg - Sahg III

Sahg beviser at alle gode ting er tre, og har her klart å lage en plate som er tidløs.

Antony and the Johnsons - Thank You For Your Love

Antony slik vi kjenner han. Men vil vi ikkje bli kjent med ein litt annan Antony nå?