Utgivelsen: 
Nærkontakt av tredje grad [Collector's Edition] (1977)
Watch the skies
Fotogalleri
Nærkontakt av første grad: observasjon av UFO
Nærkontakt av andre grad: fysisk bevis for utenomjordisk besøk
Nærkontakt av tredje grad: kontakt med romvesen
Det er nærkontakt av tredje grad som opptar Steven Spielberg i hans storfilm fra 1977. Spielberg hadde allerede oppnådd legendestatus gjennom den eventyrlige suksessen til Haisommer (1975) når han gikk i gang med filmen om besøk fra verdensrommet. Med arbeidstittelen Watch The Skies startet Spielberg gigantprosjektet som bidro til å revitalisere Sci-Fi-sjangeren og gi den, opptil da, relativt hårete sjangeren økt kredibilitet.
Manus har Spielberg selv utformet etter et utkast av Paul Schrader, og med seg på ferden har Spielberg rekruttert universitetsprofessoren og nestor innen forskning på utenomjordisk besøk, Dr. J. Allen Hynek. For første gang skal romskip på film heve seg over hjulkapselutformingen som har dominert Sci-Fi-filmer siden 50-tallet og ennå mer drastisk: Nærkontakt av tredje grad er den første filmen til å bære et tydelig budskap om at vi ikke har noe å frykte fra de der ute.
Nærkontakt av tredje grad begynner med en rekke uforklarlige fenomener flere steder i Amerika. I Mexico dukker en hel flåte fly fra annen verdenskrig plutselig opp, og i Indianapolis, USA ser flere piloter merkelige lys nærme seg med ualminnelig fart på himmelen. I Muncie, Indiana våkner treårige Barry Guiler (Cary Guffey) midt på natten av at alle lekene hans er i ferd med å gå berserk. Utenfor lyser de sterkeste lys og Barry fristes til å følge dem ut i natten. I en forstad til Muncie blir Roy Neary (Richard Dreyfuss) kalt ut til å sjekke noen merkelige strømbrudd. Midt i natten og håpløst bortkjørt stopper bilen til Neary brått og alle elektriske innretninger dør hen. Et skarpt lys svever over bilden og blir borte. Neary tar opp jakten og ender på en bakketopp hvor også andre mennesker har samlet seg. Neary og lille Barry er tydeligvis ikke de eneste som har hatt nærkontakt.
I løpet av de neste dagene blir Neary besatt av tanken på UFOene og har et sterkt indre bilde av en fjelltopp som synes uendelig viktig for ham. Så altoppslukende er opplevelsen at han gir blaffen i at han mister jobben og at familien rundt ham er i ferd med å gå i oppløsning. Samtidig jobber myndighetene, med franskmannen Claude Lacombe (François Truffaut) i spissen, for å etablere kontakt med utenomjordingene. Myndighetene fabrikkerer en gassulykke ved fjellet Devil's Tower med målsetning om å tømme området for folk mens de arrangerer et møte med de besøkende. Når Neary ser fjellet på TV harmoniserer det godt med hans indre bilde og han bestemmer seg for å dra til Devil's Tower sammen med Barrys mor.
Nærkontakt av tredje grad tar opp store humanistiske temaer som Sci-Fi-sjangeren ikke hadde vært i nærheten av siden Stanley Kubrics 2001 - En romoddysé (1968). At det er hvermansen Neary og barnet Barry som geleider tilskueren gjennom historien gir filmen et hjerte og en nærhet som trosser det utrolige innholdet. Ved å unnlate og presentere et fiendebilde i filmen gir Spielberg tilskueren mer rom enn vanlig i Sci-Fi-filmer til å undres over universet og det evige spørsmålet om vi egentlig er alene her. Filmen har i seg barnets åpne undring og en begeistring som umiddelbart smitter over på tilskueren.
Som i de fleste Sci-Fi-filmer spiller effektene en sentral rolle. Spielberg har uttalt at han først ville ha med seg alle som hadde jobbet på Kubricks 2001-prosjekt, men endte til slutt opp med amerikaneren Douglas Trumbull og hans geniale løsninger. Dette er før de digitale effektenes tidsalder så alt som foregår på himmelen i filmen er fikse lyssettinger, modeller filmet i røykkammere og andre reodorfelgenløsninger. Filmen tar i bruk datidens mest avanserte motion control-systemer (google it) og gir meget overbevisende bilder av fremmedlegemer på himmelen.
Castingen er spesielt god, med Richard Dreyfuss i strålende form som den barnslig besatte Neary. Faktisk ville Spielberg opprinnelig ha Steve McQueen, deretter Al Pacino, Dustin Hoffman og Gene Hackman i rollen som Neary, men heldigvis ble Dreyfuss valgt. Cary Guffey ble funnet i en barnehage og gjør en intuitiv rolle som Barry. Som så ofte hos Spielberg spiller barnet en viktig rolle, og Guffey ble nærmest adoptert av Spielberg under innspillingen. Spielberg hadde den franske regissøren François Truffaut øverst på ønskelista når rollen som Claude Lacombe skulle fylles. Truffaut takket ja til rollen etter å ha lest manuset og oppdaget at filmen var mer enn et enkelt Sci-Fi-eventyr.
Musikk spiller en avgjørende rolle i filmen, og komponist John Williams leverer bredspektret musikk som bærer historien frem. Aller mest kjent er femtonesignalet som benyttes for å kommunisere med utenomjordingene, men også den øvrige musikken i filmen er av ypperste klasse.
Umiddelbart etter at filmen ble sluppet på amerikanske kinoer før jul i '77, gikk Spielberg i gang med å spille inn nye scener til en forlenget versjon av filmen I 1980 ble en Special Edition av filmen lansert, hvor salgstrikset var at man denne gangen fikk se scener fra innsiden av moderskipet. I ettertid angret Spielberg at han avslørte dette. Filmen som er inkludert på denne DVD-utgivelsen er den femte og ultimate versjonen på 137 minutter som ble lansert i 1998, hvor scenen inne i moderskipet er kuttet, mens fem nye scener er lagt til.
Nærkontakt av tredje grad fascinerer selv 27 år etter premieren, og spørsmålene den stiller er like relevante i dag. Som film byr den på et av Spielbergs sterkeste arbeider og innehar den spielbergske magien som også ble plukket frem fem år senere når E.T. møtte publikum for første gang.
Tekniksk
Nærkontakt av tredje grad er en visuell film av stort format. Det knytter seg derfor en viss spenning til hvordan filmen gjør seg på DVD-formatet. De som forventer ett prikkfritt bilde vil bli skuffet, siden råmaterialet har latt seg forvitre. Det er særlig de lyssterke effektscenene som sliter mest med partikler i bildeflaten. Det er ikke nødvendigvis overføringen til DVD og komprimeringen som er problemet, men heller at utgangspunktet ikke er det beste.
Lydsiden er vel så viktig som bildet for denne filmen. I likhet med bildet, er også lyden pusset opp og presenteres både i Dolby Digital 5.1 og DTS. Musikken til John Williams får godt spillerom i lydmiksen og i noen tilfeller lider dialogen under det massive orkesterverket. Dynamikken i lydsporet er relativt god, men for de som er bortskjemte med trøkket i nyere effektfilmer vil nok dette lydsporet virke spinkelt. Nok en gang må man forholde seg til at originalmaterialet er produsert med betydelig enklere teknologi enn dagens lydleggere har tilgjengelig.
Ekstramaterialet som presenteres på disk 2 domineres av en 100 minutters dokumentar om innspillingen av filmen som ble produsert til 20-årsjubileet i 1997. Her får man inngående kjennskap til alle aspektene ved produksjonen - og noen av hemmelighetene bak effektene avsløres. Dette er saftige saker for de som er interessert i det som skjer bak kamera. I tillegg kommer en kort dokumentar fra '77 som i dramatiske ordelag forteller om filmen.
To trailere er inkludert. Den opprinnelige traileren fra '77, samt traileren for kinolanseringen av Special Edition i 1980. Dessuten er det mulig å se igjennom 11 utelatte scener inkludert scenen fra innsiden av moderskipet fra Special Edition.
Nærkontakt av tredje grad er en klassiker som vil gjøre seg godt i enhver DVD-samling. Filmen i seg selv er nok til å rettferdiggjøre dette innkjøpet. Jeg kunne godt ha tenkt meg ennå mer av ekstramaterialet, og bildekvaliteten vil nok skuffe puristene, men når Spielberg først slår på magien er det aller best å bare sette seg tilbake og bli med på ferden.
blog comments powered by Disqus