After the Fox (1966)

Enkel, sydeuropeisk komikk

Av Martin LahlumFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook18.05.06

Det er ikke til å legge skjul på at jeg puttet denne DVD-en i spilleren med delte forventninger. Vittorio De Sica har før denne filmen briljert med en av neorealismens viktigste bidrag, nemlig ”Ladri di biciclette” (1948), og realismens høydepunkt ”Umberto D” (1952), men til tross for dette kan jeg ikke si annet enn at jeg kjedet vettet av meg da jeg så dem. På bakgrunn av dette slet forventningene mellom mine egne opplevelser av De Sicas tidligere filmer, og den forventningen jeg hadde på bakgrunn av hans tidligere meritter som en betydningsfull filmskaper. Med tanke på at ”After the Fox”, som på norsk har fått det inspirerende navnet ”Fang reven!”, er en komedie så ligger det til rette for at denne filmen skulle kunne underholdende meg noe mer enn de to ovenfor nevnte filmene gjorde, og gjør.

Handlingen starter i Kairo hvor vi blir introdusert for et fikst ran, før vi møter filmens hovedperson Aldo Vanucci (Peter Sellers), bedre kjent som ”The Fox”; en legendarisk tyv som nå sitter i fengsel. Ranerne trenger en person til å få fangsten fra ranet inn i Europa, og Vanucci er den eneste oppegående skurken i Europa som kan klare denne bragden. Han blir derfor tilbudt jobben, og etter mye om og men bestemmer han seg for å godta tilbudet. Dette byr selvfølgelig på store problemer, for som det gigantiske utbyttet som ranet gav så er det sterke krefter som er ute etter å få stoppet innførselen. For å lure politiet bestemmer Vanucci seg for å opptre som filmregissør og spille inn en film under innsmuglingen av ransfangsten. For å skape ekstra troverdighet rundt filmen skaffer Vannuci den aldrende filmstjernen Tony Powell (Victor Mature) som den mannlige hovedkarakteren, og sin egen søster Gina Romantica (Britt Ekland) som hans kvinnelige motspiller.

Det er ikke til å legge skjul på at denne filmen er veldig ujevn. Ranet i filmens begynnelse er mesterlig fortalt, og introduserer filmens komiske side veldig godt. Det er bare så synd at De Sica ikke klarer å følge opp dette. Filmen fortsetter med platt humor, kjedelige intriger og regelrett flaut skuespill. Humoren fremstår her alt for enkel og ugjennomtenkt, og virker mer som en barnefilm enn en skikkelig god komedie. Etter noe tid virker det dog som om De Sica har fått bedre innsikt og tek på komediens virkemidler og art, og filmen utvikler seg til å bli en rent fornøyelig historie. Fra og med Vannuci får ideen om å bli filmskaperen Federico Fabrizi fremtrer ”After the Fox” som mye mer gjennomarbeidet. Skuespillerne har blitt varme i trøya og gjør plutselig en meget tilfredsstillende innsats, og humoren sitter som ett skudd, dog med visse tilbakefall.

En må jo selvfølgelig huske på at humoren i denne produksjonen fungerer på et helt annet plan enn dagens komedier. Ikke bare har dagens tilskuere andre preferanser til hva som er komisk, men den er også laget i god, italiensk stil – noe som nok var, og kanskje er mer tilfredsstillende for et søreuropeisk publikum enn et norsk publikum. Det er mye humor i denne filmen som spiller på karakterens klønethet og dumhet, noe jeg personlig synes blir for enkelt. Det virker også som om De Sica ikke har tiltro til sitt publikums forståelse av filmens scener og humor, og derfor overdriver med å kommentere det opplagte, enten via dialog eller veldig ekspressive filmatiske trekk, eller via musikken.

Det som virkelig redder ”After the Fox” er de fantastiske karakterene som nyere komedier ofte mangler. Scenen hvor Fabrizi smisker med den lokale politisjefen i sin films innspillingsby er uforglemmelig - mye på grunn av den mildt sagt fabelaktige politimannen. Også filmstjernen Tony Powell, som i starten er en noe slitsom karakter, utvikler seg til å bli en av filmens virkelig sterke sider. Dette i seg selv er nesten god nok grunn til å se filmen, men man må heller ikke glemme Peter Sellers som gjør sin rolle meget godt; i hvert fall hvis man tar i betraktning den spesielle skuespillerstilen som denne typen komedie forlanger.

Som en modernistisk produksjon så er det spennende å se hvordan De Sica både bearbeider og harselere med filmmediet i After the Fox. Det kanskje morsomste eksemplet på dette er når han selv opptrer i filmen med den fantastiske kommentaren at han trenger mer sand i ørkenen for å få den rette følelsen i filmen han spiller inn, og senere hvordan en filmkritiker forguder den mildt sagt håpløse filmen som Vanucci har laget. Her kommer hans harselas med filmmediet og dens skapere og kritikere godt frem.

Så, hvorfor skulle du sette deg ned og se nettopp denne filmen? Først og fremst på grunn av noen fantastiske karakterer, men også noen virkelig gode komiske innslag, som den nevnte innledningsscenen. Hvis du er stor fan av ”Austin Powers” så finner du dessuten mange scener i denne filmen som Jay Roach og Mike Myers har parodiert.

Hvorfor skulle du ikke sette deg ned og se denne filmen? Først og fremst fordi denne filmen ikke er like godt gjennomført hele vegen. Til tider blir det som skjer på skjermen veldig enkelt og forutsigbart, og man blir mer oppgitt over hva man ser enn underholdt.

Teknisk
Bildeutsnittet kommer i 16:9 letterbox (2.35:1), og bildet er så bra som man forventer av De Sica. Denne DVD-utgivelsen gjør ikke skam på dette. På lydsiden kan man velge mellom engelsk i Dolby Digital 5.1, eller tysk, fransk, italiensk og spansk i mono. Filmen er tekstet på flere språk, deriblant norsk og engelsk for hørselshemmede. Så alt i alt er det ikke stort å klage over på bilde- og lydsiden.

Klage kan man derimot gjøre på ekstramaterialet. Som på alle de andre SF-utgivelsene av MGMs filmer som jeg har sett i senere tid så glimrer denne med sitt fravær av ekstramateriale. Du finner ikke engang en trailer, noen stakkarslige stillbilder eller en kort filmografi her. I stedet for å tilby en betalende kunde noe så enkelt som litt ekstramateriale har man funnet ut at man skal legge inn en komplett ubrukelig meny. Å finne frem i menyen er nesten umulig, for det virker som om de prøver å innprente nye ikoner hos brukeren i stedet for å gjøre menyene brukervennlige. Når de ikke engang gjennomfører dette til punkt og prikke fra film til film så virker dette noe fåfengt. Man bør ikke kunne gå seg bort i en DVDs menyer.

På grunn av bildeutsnitt, bildekvalitet og god lyd i filmen så skulle jeg gjerne gitt en bedre karakter, men når ekstramateriale og menyene er så lite tilfredsstillende som det er her så kan jeg dessverre ikke la DVD-utgivelsen komme unna med noe mer enn en treer.