Utgivelsen: 
TRON (1982)
Information wants to be free!
Udødelig og tidløs klassiker som har formet mangt et barnesinn tidlig på åttitallet.
Fotogalleri
Tron var slett ikke var så populær da den kom som jeg mener å huske. Den var forut for sin tid, hadde en kryptisk handling og foregikk stort sett i en virtuell verden publikum overhode ikke hadde noe forhold til. For meg var den det nærmeste jeg kom en religiøs opplevelse. Med unntak av Star Wars, selvsagt.
Filmen forteller om dataprogrammereren Alan Bradley (Boxleitner) som jobber i det enorme softwareselskapet Encom, og om den tidligere ansatte spilldesigneren og hackeren Flynn (Bridges). Flynn havner ved hjelp av moderne laserteknologi i en alternativ digital verden, der alle programmererne har sitt alter ego. Flynn møter Tron, Alans digitale motpart, og sammen må de kjempe mot Master Control Program. Et intelligent program som truer med å overta hele den digitale verden.
Filmen er kanskje full av effekter og digitalt fiksfakseri, men under overflaten ligger også en sosial kommentar og brukernes rett til fri informasjon, og en aldri så liten eksistensialistisk filosofi. Men man bør unngå å gå for mye i dybden, og heller ta filmen for det den er. Hullene i manus er ikke til å komme utenom, og det trekker litt ned. Men ideer rundt vårt forhold til datamaskiner, internett og teknologi var ekstremt forut for sin tid, og er en viktig grunn til filmens kultstatus.
Tron var den første filmen som brukte datagenererte bilder i stor skala. Godt over halve filmen foregår i den virtuelle verden, og det utrolige er at disse scenene har holdt seg enormt godt. Våre helter er fanget i en digital verden, og i 1982 var dette cutting edge innen datagrafikk. Effektene er enkle etter dagens standard, men kombinert med den fascinerende historien og virkelige skuespillere i digitale omgivelser så blir det hele svært så engasjerende. Ironisk nok var ikke filmen nominert til Oscar for beste spesialeffekter, siden akademiet mente de jukset da de brukte datamaskiner.
Det kan selvsagt hende at jeg har et overdrevet nostalgisk forhold til denne filmen, men kultstatusen som filmen har fått beviser at andre er enige med meg.
Teknisk
Filmen var i sin tid innspilt på 70 millimeter, noe som sikrer et enormt godt kildemateriale. Og spesielt scenene i den virkelige verden er imponerende gode. Veldig gode detaljer, dypt sortnivå og naturlige farger. De digitale scenene er også svært gode. Men det blir rett og slett litt vanskelig å vurdere dem, siden det ikke finnes en eneste film som ligner. For det visuelle uttrykket i Tron er hundre prosent unikt.
Lyden er remikset til 5.1 DTSHD og både den sære musikken og lydeffektene låter bra, men dialogen er litt for lavt mikset.
Ekstramaterialet består av en hel haug bakomfilmer, noen nyprodusert, men mesteparten fra den tidligere dvd-utgivelsen, spesielt Making of-filmen er verdt en titt. Den dekker det meste.