Utgivelsen: 
X-Men: Days of Future Past [Limited Edition Steelbook] (2014)
Alt håp er ikke ute
Det er bare å sette seg ned og nyte dette fyrverkeriet av en actionfilm.
X-Men-filmene har etter hvert blitt blant de mest populære franchisene i Hollywood. Dette er den sjuende filmen i rekken, og den har også blitt den beste og mest innbringende i serien. Ingen av de tidligere filmene har klart å begeistre fullt ut, men har vist at serieuniverset har noe for seg. Historien er kompleks, med mange karakterer og tråder som drar i et utall retninger. Nå har man endelig lyktes med å samle mange av dem, og skapt en mer helhetlig filmfortelling som hever nivået betraktelig. Endelig har også de mange erfarne skuespillerne fått boltre seg, og de leverer solide prestasjoner. Når man i tillegg har fått hundre prosent uttelling på spesialeffektene, blir X-Men: Days of Future Past en feiende flott underholdningsfilm som overgår det meste av superheltfilmene vi overstrømmes med om dagen.
Sentralt for denne filmen er mutantenes snarlige utryddelse. For å unngå at de lider denne skjebnen, blir Wolverine sendt tilbake i tid, og dette borger for en svært kompleks oppbygging. Så fort man involverer tidsreiser på film, krever det at man har tunga rett i munnen. Ellers kan det fort bli kaotisk og fullt av usannsynligheter. Måten man har gjort det på i denne filmen, er intet mindre enn forbilledlig. Historien man ruller ut virker plausibel (i den grad dette universet kan være det), og det gir et interessant perspektiv på hele serien. Dette er på mange måter et slags endelig oppgjør, og det har man gjort svært interessant.
Som moderne actionfilm, er det vanskelig å se hvordan man skulle gjort det særlig bedre. Som underholdning er dette en innertier. Tempoet er delvis skyhøyt, men ikke frenetisk. Kontroll er et stikkord, og det føles aldri som om man driver opp tempoet for tempoets skyld. Det er en naturlig konsekvens av at hendelsene er svært dramatiske. Det tekniske nivået er enestående, og jeg så 3D-versjonen for hjemmekino, og det er enestående god kvalitet på alle nivåer. Kort sagt ser mye naturlig ut, og man unngår dermed en påklistret digital følelse – noe man sjelden ønsker å ha. Altså, man har klart å kombinere action av beste sort og en teknisk utførelse som virkelig matcher handlingen. Man skal være hardnakket motstander av action for å ikke la seg rive med av denne filmen.
Denne gangen likte jeg X-Men. Det eneste som irriterer meg med mutantene, er at flere av de som ikke har store roller, ser mer ut som skikkelser tatt ut fra The Tribe, og man kunne gjort seg litt mer flid med dem. Bortsett fra akkurat dette, er det bare småplukk å trekke for. Hugh Jackman har aldri vært tøffere som den sinnssykt «rippa» Wolverine, og de andre bærende rollene er også utrolig kule. Den lille, men viktige rollen til Quicksilver, skaper litt humor og driv i fortellingen. I det hele tatt er dette en helstøpt film, hvor man forteller historien drivende godt. Som en avsluttende bemerkning vil jeg påpeke at dette er en av få filmer i 3D hvor man ikke ser at den er laget for formatet. Tommel opp!
Teknisk.
Lyd og bilde er helt fantastisk, det lar seg knapt gjøre bedre enn her. Som bonus får vi en del fine saker, uten at det er noe skjellsettende opplevelse. Standard, men bra. I tillegg er denne steelbox-versjonen usedvanlig pen og stilig. Inneholder både vanlig versjon og 3D-versjon.
blog comments powered by Disqus