Utgivelsen: 
Troja (2004)
This war will never be forgotten.
Den mektige greske mytologien ligger som inspirasjon for Hollywoods filmskapere denne gangen. Den overveldende fortellingen om krigen mellom Troja og Hellas, hvordan den oppsto og hvordan den sluttet. Hoveddelen av handlingen i Troja har de funnet i Homers bok Iliaden, som ble skrevet ned en gang mellom 600-500 før Kristus. Opprinnelig er nok historien mye eldre, men dette kan ikke tidfestes.
I boken blir vi kjent med en lang rekke greske og trojanske helter, samt et knippe av de viktigste greske gudene. Gudene spiller sitt eget spill på fjellet Olympus og manipulerer og leker med menneskene etter som de finner det best. Gudene tar hver sin side i konflikten mellom Troja og Hellas, og griper inn i kritiske situasjoner der det trengs. De er så uenige med hverandre at den nesten ender opp i full borgerkrig.
Den største av alle heltene på Jorden var Akillevs, han er så fager og sterk at Homer bruker flere sider bare på å si hvor flott og nydelig han var. Ikke nok med det, han var også udødelig. Moren hans, Tetis, som var gudinne, tok han i hælen (derav navnet akilleshæl) og dyppet han i elven Styx, noe som gjorde hele kroppen hans ugjennomtrengelig for fiendens piler og sverd, unntatt den skjebnesvangre hælen der hun hadde fingrene da hun holdt. Han hadde egentlig ikke lyst til å kjempe i krigen, han var forbannet på kongen, hans vrede var så stor at mange litteraturhistorikere mener at det er nettopp Akillevs sin vrede som er hovedtema i boken. Første setning er også ”Syng Gudinne om vreden som tok Peleiden Akillevs.” Hvorfor var han så vred? Fordi kong Agamemnon hadde nektet han en slavekvinne. Mer skulle det ikke til. Akillevs bad så sin mor om å få Zevs til å la det går dårlig for grekerne i krigen, inntil Agamemnon kom tryglende tilbake. Zevs går motvillig med på det, han har ikke lyst til å velge side konflikten.
Grunnen til at den ti år lange krigen mellom Troja og Hellas brøt ut, var fordi den pysete Paris kidnappet den Skjønne Helena og tok henne med seg til Troja. Dette gikk naturlig nok inn på kong Menelaos som var gift med Helena, han kontaktet sin bror Agamenmnon og sammen satte de den mektige greske flåten på havet og la kursen mot Troja. Og hele tiden er gudene med, og spiller sitt utspekulerte spill med menneskene. Iliaden, akkurat som filmen, tar for seg de siste dagene i krigen. Selv om selve bortførelsen av Helena nok skjedde lenge før.
Akillevs reiser med flåten, men er fortsatt forbannet på Agamemnon som nektet han kvinnen. Men innser at denne krigen kan komme til å gjøre navnet hans udødelige i tusenvis av år, og dette er nok til å lokke han med. Kriger raser vider i lang tid, i Iliaden er dette skildret til minste detalj med utrolig mye vold og dreping, men Akillevs sitter på gjerdet og vil ikke kjempe. Så kommer Patroklos, Akillevs sin nære venn og våpenbror og ber om å få låne Akillevs sitt skjold og rustning, og når den Trojanske helten Hektor dreper Patroklos, renner det over for Akillevs, han oppsøker Troja alene, og dreper Hektor på bestialsk vis. Boken slutter med at Hektor blir brent på bålet, og Akillevs spår sin egen død. Den berømte Trojanske hesten og Akillevs sin død er ikke med i Iliaden, det blir skildret andre steder.
Boken var opprinnelig i muntlig form. Homer var en omreisende skald som fortalte hele historien, mest sannsynlig i ett, uten stans i time etter time. Fortellingen følger en temmelig streng oppbygging, der setningene er så og så lange, og med en bestemt versefot som må leses i en bestemt rytme. Akillevs blir ofte omtalt som ”Pelevs` sønn,” eller ”den fotrappe helt,” og Hektor ofte som den ”herlige Hektor.” Dette kan forklares på to måter, for det første skulle rytmen i hver setning være korrekt med et visst antall ord, og for det andre ble det enklere å huske den lange historien utenat. Reglene for setningsbygning var så strenge at ordene nærmest valgte seg selv. Homer regnes også å være opphavet til mange episke diktverk, men bare Iliaden er bevart. Det andre episke diktverket vi kjenner til er Odysseen, det står Homer på omslaget der også, men man regner med at det nok var en annen skald som var opphavet til det. Odysseen forteller om helten Odyssevs sin tjue år lange hjemreise etter den Trojanske krigen. Disse bøkene er begge to noe av det eldste vi kjenner til i vår litteraturhistorie, og uten tvil noe av det mektigste jeg har lest.
Har så Hollywood klart å overføre dette episke diktverket til film? Både ja og nei. Jeg mener de har undervurdert sitt publikum til de grader. Historien om gudene på Olympen har de rett og slett droppet! Gudene blir nevnt og vi får inntrykket av at de tror på dem, med de viser seg aldri som i boken. Det faktum at Akillevs er halvgud og så å si udødelig, blir bare nevnt i en liten bi-setning i filmens begynnelse. Ingenting blir nevnt om hans avtale med Zevs, og heller ikke Afrodites inngripen i tvekampen mellom Paris og Menelaos. I filmen er det Hektor som stepper inn og redder sin tapende bror med å drepe Menelaos. Også han overlever hele Iliaden.
Agamemnon blir slett ikke drept i Troja, men av sin kone Klytaimnestra og hennes elsker Orestes da han kommer hjem med den Trojansk kvinnen Kassandra. Et drap som er nitidig skildret i annen gresk litteratur, blant annet i tragedien Orestien.
Patroklos var ikke en ung og uerfaren fetter av Akillevs, men en stor helt og Akillevs sin nære venn.
De har tatt seg litt for mange friheter med den greske myten, noen av dem er små og må kunne tillates. Iliaden er da heller ikke noen Bibel. De har flyttet litt på handlingen og gitt enkelte karakterer større roller, og dette gjør ikke noe. Peter Jackson har vist at man kan lage en fantastisk god film, selv om man tar seg store friheter med det litterære grunnlaget, som han gjorde med Ringenes Herre. Mens andre endringer er så grove at de ødelegger for filmen. Den ville blitt mye bedre om gudene hadde fått bli med. Det hadde blitt en helt annen film, en film som jeg har drømt om å se helt siden jeg leste boken for første gang.
Men for all del, filmen har noen aldeles fantastiske slagscener med svært overbevisende spesialeffekter. Det er vakre mennesker i alle roller. Hektor er glimrende spilt av Eric Bana, og han blir skildret temmelig tro mot boken. Brad Pitt har trent mye og ser flott ut som Akillevs, men er ikke riktig vred nok. Jeg liker at de har gjort Hektor til den mest sympatiske av de to, det blir enda vondere da han faller for Akillevs sitt sverd. Den Skjønne Helena er bare skjønn og tilfører filmen ingenting, og man får overhodet ikke inntrykk av at hun er datter av Zevs. Orlando Bloom som feigingen Paris er faktisk ganske god, tross i all kritikken. Men Brian Cox som Agamemnon er en katastrofe. Han spiller veldig godt, dette er ikke hans feil, men han er helt feil i rollen. Agamemnon er en like flott og storslått helt som de andre i boken, ikke en smålubben sekstiåring. I kamplekene som de arrangerer til ære for den falne Patroklos er det ingen som tar seg bryet med å konkurrere med Agamemnon i spydkast engang, fordi de vet at han vinner. Dette er en scene jeg virkelig savnet fra boken.
Jeg skjønner jo hvorfor de har droppet gudehistorien, det ville blitt et helt sett med karakterer som skulle plasseres i forhold til hverandre, og i forhold til menneskene som kjempet utenfor Trojas murer. Enda flere skuespillere å betale, og enda flere sett å bygge. Wolfgang Petersen & Co har prøvd å lage historien mer menneskelig og troverdig ved å gjøre alle til dødelige mennesker. Publikum ville ikke følt at noen kunne true Akillevs hvis de visste han var udødelig. De har rett og slett prøvd å få filmen til å virke som et historisk drama, selv om arkeologer og historiker tviler sterkt på at dette noensinne har skjedd. Vel og merke har man funnet ruiner av en by som de er blitt enige om er Troja, i dagens Tyrkia, og den ser ut til å ha blitt ødelagt rundt 1200 år f.Kr. Men at den ble ødelagt av en gigantisk gresk flåte i en ti år lang konflikt er vel mindre sannsynlig. Det spekuleres i årsaken til dette, og som hevn fordi Paris stjal konen til Menelaos sees som ren fantasi fra Homers side. En bedre og mer troverdig grunn er at grekerne ønsket seg full kontroll over området. I filmen blir begge disse motivene nevnt.
Så Homer har fabulert og diktet rundt en myte, en legende og en politisk konflikt, men han har tilført guder og halvguder som samsvarte med hva grekerne trodde på, men dette viste seg for vanskelig for Hollywood, de ville ha mennesker av kjøtt og blod. Vel og bra det, men jeg tror publikum tåler litt overnaturlige elementer. Grekerne tålte det for over tre tusen år siden, og millioner av Ringenes Herre fans tåler det i dag.
Alt i alt var jeg litt skuffet etter å ha sett filmen på kino, den manglet liksom noe, jeg var lenge i sjokk etter at de tok seg friheten å drepe Agamemnon, men etter å sett den om igjen ser jeg mange åpenbare kvaliteter. Slagscenene er enormt imponerende, duellen mellom Hektor og Akillevs er fremdeles nervepirrende og storheten i slagene kommer frem likevel, også uten gudene. Men tenk hvilken film dette kunne ha vært!
Teknisk
Siden de har plassert alt ekstramateriale på en separat disk, så er hele første disken frigjort til lyd- og bildekvalitet. Og bildet er i ypperste klasse. Krystallklart og fargerikt. Kontrastene er gode, og de mørke scenene om natten er tydelige og uten bildeproblem av noe slag. Lyden er like god, presentert i 5.1 Dolby Digital der både musikk, dialog og ikke minst alle lydeffektene fra slagene kommer veldig godt frem. Tipp topp på kvalitet.
Jeg har hatt litt forventninger til ekstramaterialet på denne filmen, vil den svare på spørsmålene jeg har omkring endringene som er gjort i forhold til Iliaden og øvrig antikk litteratur?
In the Thick of the Battle. 17 minutter der vi får se hvordan de forberedte seg til slagscenene i filmen, deriblant duellen mellom Hektor og Akillevs. Morsom anekdote er at Brad Pitt ødela akillessenen sin like før de skulle spille inn duellen. Men det gjorde ingenting siden en orkan likevel ødela hele settet, slik at det måtte bygges opp igjen.
From Ruins to Reality. 14 minutt med skryt av alt designet, der designere måtte bruke både research og fantasi for å gjenskape Troja både på Malta og i Mexico.
Troy: An Effects Odyssey. 11 minutt som omhandler spesialeffektene og lydeffektene i filmen.
Gallery of the Gods. Et interaktivt møte med de tolv viktigste gudene fra antikke Hellas. Vi får vite deres egenskaper, og ikke minst: hvem de støttet i krigen om Troja, selv om dette ikke er nevnt i selve filmen. En trailer og en liten morsomhet fra effektfolkene finner du også. Sjekk den Trojanske hesten i menyen!
Alt i alt er dette litt lite. Alt sammen dreier seg om tekniske aspekter ved produksjonen, og ingen av mine spørsmål ble besvart. Jeg lurer blant annet på hvilke tanker manusforfatteren har gjort seg rundt endringene og regissørens ideer om for eksempel castingen av filmen. En grundig Making of… og et kommentarspor av regissør og manusforfatter hadde vært veldig spennende. Men som selve filmen, så klarer ikke utgivelsen å leve helt opp til forventningene. Så ingen toppkarakter på utgivelsen heller.
En detalj som jeg vil nevne er tekstingen, de har valgt å skrive Akillevs uten ”v”, altså Akilles, som i akillessene, men i Aschehougs oversettelse av Iliaden fra 1920 har oversetter P. Østbye valgt å skrive navnet med ”v”, akkurat som i for eksempel Zevs. Men dette blir virkelig flisespikkeri, men navnet på den største av alle helter er altså Akillevs.
Er du interessert i historiske drama og liker store, episke slagscener så er dette en film du likevel må ha.