Utgivelsen: 
Michael Kohlhaas (2013)
Gode skuespillere redder dagen
Man kommer ikke unna at Mads Mikkelsens karisma kan redde selv middelmådige filmer, noe denne er et utmerket eksempel på.
Noen ganger møter man filmer med en forventning skapt kun av det omslaget viser. Møtet med denne filmen var et slikt et for meg. Når omslaget viser bildet av en tydelig bestemt Mads Mikkelsen, er i hvert fall jeg solgt. Han har gang på gang vist at han er blant de aller beste nålevende skuespillerne vi har i verden, og forventningene blir derfor skrudd i taket – til tross for at dette er en relativt ukjent film fra Frankrike. Mikkelsen spiller legenden Michael Kohlhaas, og historien er basert på myten om hans kamp på 1600-tallet. Enkelt forklart er han en hestehandler som blir utsatt for urettmessigheter av en lokal baron. Kohlhaas gir seg ikke så lett, og gjør sitt ytterste for å oppnå rettferdighet. Det viser seg å være enklere sagt enn gjort.
Hvis man skal kategorisere denne filmen, er det nærliggende å beskrive den som et historisk hevndrama. Denne vrien på film fungerer ganske ofte som en dramatisk katalysator som sørger for delvis intens spenning. Som regel er slike filmer polariserte, hvor skurken er hinsides ond, og helten lytefri og moralsk. Karakteren Michael Kohlhaas er mer av den ambivalente typen, som gjør ham mer interessant. Samtidig som tvetydigheten i ham stopper opp noe av spenningsprogresjonen, stiller hans valg spørsmål ved våre egne oppfatninger når det kommer til definisjonen av hva rettferdighet er. På den ene siden skjønner vi Michaels motivasjon, men det åpnes også for å fortolke i den andre retningen også. Dette er en vri som gjerne kunne blitt brukt oftere på film.
Filmen har en logisk og fin oppbygging, som gjør at både fortellingen og karakterene blir tydelige og lett å forstå. Mads Mikkelsen er troverdig som den lille mannen som står overfor overmakten. Tempoet er rolig, og noen ganger blir det litt vel tamt. Man kunne med fordel ha kuttet ned på noen av de lengste sekvensene, da de dveler så lenge at man mister interessen. Da blir det tungt å dra historien videre, men det humper videre på et særegent vis. Det bedagelige tempoet og en litt mangelfull kontekst drar helhetsinntrykket noe ned.
Michael Kohlhaas har et lite filmatisk uttrykk, og bruker ingen filter. Dette fører til et nærmest dokumentarisk uttrykk, noe jeg ganske sjelden kler spillefilm. I dette tilfellet fungerer det greit, og bondekampen hovedkarakteren blir en leder for virker troverdig. Ikke minst er den også relevant i dagens samfunn, hvor bønder på mange måter har blitt ofre for overmakten – akkurat som i filmen. Hadde skildringene vært litt skarpere, og historien litt mer effektivt fortalt, kunne dette blitt en feiende flott film. Det er den ikke, men er absolutt verdt en titt, om enn for å nyte Mads Mikkelsens stødige skuespilleri.
Teknisk
Bildet er ofte veldig skarpt og fint, men det skjemmes dessverre av at kantene rundt mennesker etc. henger noe igjen. Enkelte steder, spesielt i dunkle scener, er det litt kornete. Lydsporet er bra, men dette er så langt unna man kan komme en «lydfilm». Bonus består av en featurette, trailer og stillbilder. Med andre ord ikke noe som helst.