Utgivelsen: 
Red Lights (2012)
I seansenes rike
Enda en film som viser at solid anti-talent kan vinne over talent. For det er litt av et stjerneteam som blir trukket ned i b-film-mudderet av regissør og manusforfatter Rodrigo Cortés.
Dr. Tom Buckley (Cillian Murphy) jobber sammen med dr. Margaret Matheson (Sigourney Weaver), to forskere på det paranormale som hovedsakelig jobber med å avsløre svindlere. Tom innleder en - man skulle tro upassende - romanse med en av studentene (Elizabeth Olsen). Når selve stjerne blant de med overnaturlige evner (Robert De Niro) gjør et lukrativt comeback, går Tom imot Margarets ønsker og setter alt inn på å avsløre ham som svindler.
Cortés vakte positiv oppsikt med den lille filmen Buried i 2010, og har altså skaffet seg tilgang på noen av de helt store talentene. Selv unge frøken Olsen har rukket å markere seg som karakterskuespiller, og CVen til de andre er nesten latterlig imponerende. Kanskje det er aktørenes vanvittige talent som fører til at det er Cortés som blir avslørt som lurendreieren her. For han fremstår som en lusen b-filmskaper og ikke noe annet.
I omtrent tre kvarter ser det ut som om filmen kan gå begge veier. Disse 45 minuttene er ikke på noen måte bra, det hele likner på en kjip TV-film og Sigourney Weaver, som leder showet, virker flat og uinteressert. Rollefigurens arroganse smitter over på skuespilleren, som virker som om hun distanserer seg til hele filmen. Men det er fortsatt mulig å heve filmen til både det brukbare og det bra, det som trengs er bare å tilføre litt spenst og spenning i manus. Så går det i stedet rett til helvete. I en tett serie med idiotiske skremmescener demonstrerer jukse-regissøren at han ikke har det aller, aller minste begrep om hva han holder på med. Hvor mange ganger kan man underholdes av klisjéeffekten der man snur seg og seg noen stå der - ledsaget av dramatisk musikk? I løpet av sju -åtte minutter? Fryktelig, fryktelig mange ganger, mener Cortés. Han pøser på med disse skremmeeffektene, uten kontekst, uten retning og uten virkning.
Når filmen så er trukket godt ned, flater nivået ut på dette lave nivået. Vi får overvære Cillian Murphy dumme seg ut med en masete og irriterende forestilling. Vi får se Robert De Niro skjemme seg ut i en rolle som kunne ødelagt karrieren hans som seniorskuespiller. Vi får høre en uendelighet av replikker som blir enda dårligere fordi Cortés bygger så dramatisk og fatalt opp til dem, som om tullpratet representerer noe stort og viktig.
Det myldrer av ting jeg rett og slett ikke forstår. Som denne filmen fra eksperimenter utført på universitetet, tidfestet offisielt til 2011. Hvorfor suser filmen som et Super 8-opptak fra syttitallet? Hvorfor har ingen mobiltelefoner i dette herrens år 2011? Det er to år siden, men jeg er rimelig sikker på at de var vanlige da også. Hva i huleste er meningen med den scenen i klinikken eller hva det nå er De Niros karakter har satt opp i en skummel bygning? Var det et mislykket forsøk på å leke David Lynch, i tillegg til de mislykkede forsøkene på å leke Hitchcock, Carpenter og ikke minst Shyalaman?
På toppen av det hele er store deler av filmen kjedelig; forutsigbar og full av gjentakelser. Den eneste som ikke dummer seg ut er faktisk Elizabeth Olsen. Dette skyldes ikke at hun er så god at hun klarer å heve seg over møkka som selv De Niro synker ned i, men at Cortés opptrer som en klassisk og utdatert mannssjåvinist. Han gir henne så lite å gjøre og så få replikker at hun nesten kommer uskadd fra elendigheten. De Niro bør derimot sparke agenten sin. Cillian Murphy bør be til sine guder om at Christopher Nolan ikke tok seg tid til å se på dette. Så kanskje han får en ny sjanse i en ordentlig film igjen senere.
Teknisk
Bildet er godt under middels, med både fargeforvrengninger, korn og kontrastforstyrrelser å by på. Lyden er omtrent på det jevne, men mangler både punch og skarphet. Ikke noe ekstrastoff.
blog comments powered by Disqus