Utgivelsen: 
Torchwood (2006)
Rå oppfyringsved
BBC tryner hardt og brutalt i steinura med dette spede forsøket på science fiction.
”Torchwood” er en form for oppfølger, eller viderefører av BBCs nyinnspilling av ”Doctor Who”, med Russell T. Davies som hjernen bak begge seriene. Jeg var av den oppfatning at Dr. Who” var ganske labert, men i forhold til ”Torchwood” så fremstår den serien som et majestetisk fyrverkeri som tar sci-fi til en ny verden av kvalitetsunderholdning. I denne sammenheng må det tilføyes at det er liten tematisk sammenheng mellom de to seriene.
I Cardiff, i Wales, holder en liten organsiasjon kalt Torchwood til. Deres jobb er å holde styr på overnaturlige og utenomjordiske vesener, instrumenter og alt snodig og unormalt som er på, eller kommer til vår klode. Politikvinnen Gwen Cooper (Eve Myles) blir en dag invitert inn i organisasjonens varme i det en stilling blir ledig ved at en involvert tropper av via selvmord, og nysgjerrig som hun er tar hun naturligvis jobben – men hvilke konsekvenser vil det få for hennes sikkerhet, og for ikke å glemme familien?
Ærlig talt; jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvordan det går med Gwen. Eve Myles er en så råtten skuespiller at ikke engang hennes foreldre ville vært stolt av henne. Heldigvis for Myles så er hun omgitt av et helt sett med udugelige filmfolk, det være seg de andre skuespillerne, regissørene, produsentene, kamerafolket, klippemannskapet eller lydgjengen. Ja, og for ikke å glemme Russell T. Davies, som har kommet opp med tidenes mest idiotiske historie.
Etter noen episoder med serien legger man fort merke til at det er mye løping foran kameraet. Når ble løping så kult egentlig? Dustin Hoffman har vel løpt i flesteparten av sine filmer, men det har noe med at han har en veldig karismatisk løpestil. Det har ikke Myles og hennes kolleger. Når de setter kjøttklubbene i sving så kan man nesten skimte at sneglene lirker seg forbi dem.
Dette må være en av BBCs største glipper, og som om ikke det var nok med én sesong så har de jaggu meg finansiert enda to sesonger etter denne. Det er jo helt utrolig at de ikke har sett kvalitetsglippen. Dette er så sjarmløst og uintelligent som det kan bli. Det kan dog virke som om BBC halvveis forsto dette, for budsjettet ser ut til å ha vært meget begrenset. De ”fantastiske” duppedittene, som er overlegne menneskelige oppfinnelser, ser mer ut som leker for treåringer enn superintelligente redskaper fra andre planeter. At de utenomjordiske er like lite imponerende som alienene i de første Star Trek-sesongene hjelper jo heller ikke på.
Som ved enhver stilig actioninnholdende serie så forsøkes det også her på kjappe dialoger med spenstige kommentarer, men etter én sesong så har man enda ikke hørt én god kommentar. Når karakterene skal fremstå intelligente ved å snakke raskt om tekniske elementer så blir de fremstilt smarte ved at andre ikke forstår dem, men det sier vel egentlig mer om de som ikke forstår, for det er på ingen måte imponerende kunnskap de lirer av seg. Og med skuespillerprestasjonene så virker det heller ikke som om skuespillerne selv forstår hva de snakker om.
Teknisk
De 13 episodene som første sesongen består av ligger fordelt på 6 DVD-er, med bildeformat 1.78:1. Bildet er forholdsvis bra, men lyden var noe mer problematisk. Da jeg forsøkte meg på 5.1 DD så slet jeg med varierende lydsignal fra front- og bakhøyttalerne. Mindre dialogbiter kunne for eksempel plutselig dukke opp fra bakhøyttalerne uten noen tilsynelatende grunn. Ved 2.0 DS ble helhetsinntrykket bedre, men lyden ble merkbart tammere.
På ekstramaterialefronten har man virkelig slått på stortromma, for her finner du bl.a. 13 kommentatorspor, slettede scener, en videodagbok, en guide for episodene, samt 14 minidokumentarer. Jeg lar meg imponere over dette. I sær når serien i seg selv er så dårlig.
blog comments powered by Disqus