Skulk med stil (1986)

’It's his fault he didn't lock the garage...’

Av JFKarakter:

Del på Facebook27.03.00

Alle som gikk på skolen på 80-tallet, og i tillegg så en film i ny og ne, har garantert et forhold til enten "Breakfast club", "Sixteen candles", eller "Ferris Bueller’s day off". Disse tre John Hughes-filmene (og mange andre) skildret ikke bare det amerikanske ungdomskulturen på en særdeles morsom måte, men er også den dag i dag prakteksempler på hvordan en skikkelig ungdomsfilm bør være.

I "Ferris Bueller’s day off", møter vi Matthew Broderick som Ferris, en nesten overmenneskelig skolegutt som tilsynelatende kan gjøre akkurat som han vil. Han er smart, vittig, og kjempepopulær blant alle på skolen. Denne filmen handler om den dagen der Ferris bestemmer seg for å holde seg borte fra skolen ved å spille syk, og benytte dagen akkurat som han vil. Sammen men sin beste venn Cameron, og kjæresten Sloane begir han seg inn i sentrum av Chicago i en "lånt" Ferrari. For å sette ting i perspektiv; i det de "låner" farens bil utbryter Cameron: "The 1961 Ferrari 250GT California. Less than a hundred were made. My father spent three years restoring this car. It is his love, it is his passion... ...it's his fault he didn't lock the garage."

Alt fungerer som oftest bra for Ferris; han hacker seg inn på skolens datamaskin for å minske fraværet sitt, lager falske meldinger på telefonsvareren, osv. Ed Rooney, skolens mistenksomme rektor, er imidlertid i ferd med å avsløre Ferris’ spill, og da gjelder det for de tre ungdommene å lure seg unna som best de kan.

Filmen har sine seriøse deler også, og ikke bare tull og fjas. Camerons noe anstrengte forhold til sin far er en bør last for den unge gutten. Ferris overtaler Cameron til å bli med ut på tur, til tross for at Cameron vet at faren kommer til å "drepe ham". Gummifjeset Alan Ruck spiller fortryllende som den noe innesluttede Cameron, og spesielt mot slutten av filmen er han i sitt ess.

Og hva er det som har skjedd med Matthew Broderick? Som Ferris er han både morsom og frigjort, og bruker kroppsspråket på en mye bedre måte enn vi har sett i hans senere filmer. Rektoren Rooney er i besittelse av noen av filmens morsomste scener, - oppfinnsomheten for å få tak i de tre skulkerne ser ikke ut til å ta slutt. Prisen for elendig skuespill må nesten Ferrys søster i Jennifer Greys skikkelse få. Du husker henne kanskje som den nyforelskede jenta i "Dirty Dancing". Her spiller hun altså rollen som den illsinte og sjalu søsteren til Ferris, og maken til uerfarent spill skal du lete lenge etter. Men dog.- rollen hun besitter har sine poenger, og sannelig får hun ikke suss av selveste Charlie Sheen også.

Om man kan si at filmen handler om noe som helst, så handler den om ungdom på vei mot de voksnes verden, og som er i ferd med å finne ut hva de vil i livet. Men aller mest handler den om å finne på mest mulig gøy på kortest mulig tid, og det er da også det filmen viser best. De morsomme poengene vil ingen ende ta, og spesielt Matthew Broderick skal ha æren for å gjøre seansen mer enn severdig. I rollen som Ferris snakker han av og til direkte til kameraet som en fortellerskikkelse, og det fungerer kjempebra.

DVD-platen inneholder fint lite bonusmateriale, bortsett fra et kommentarlydspor med regissøren John Hughes. Alderen har imidlertid fart godt med denne filmen, for det 16:9 optimaliserte bildet er av god kvalitet. Bortsett fra noe blasse farger er det ikke mye å sette fingeren på, alderen tatt i betraktning. Lyden er i Dolby Digital 5.1, og minner mest om stereo, men er likevel grei nok.

Altså en flott og morsom film også på denne siden av åttitallet. Å se tre feststemte ungdommer kjøre åpen Ferrari akkompagnert av heftig Yello-musikk, er ikke det verste du kan bruke tiden på.