Utgivelsen: 
The Negotiator (1998)
Nesten kjempebra
The Negotiator scorer nesten fullt på underholdningsverdi. Men filmen klarer ikke helt å være så smart som den prøver på.
Jobben til Danny Roman (Samuel L. Jackson) er å snakke fornuft til gisseltakere, for å løse vanskelige situasjoner uten at noen blir skadet. Den jobben er han god på. Men da han sammen med resten av Chicago-politiet feirer en vellykket jobb, der han satt seg selv i skuddlinjen for å løse en umulig gisselsituasjon, forteller partneren hans at han vet hvem som har stukket av med de to millionene som er borte fra pensjonsfondet. Senere på kvelden finner han partneren skutt og drept i bilen, og nå er gjerningsmennene, som ifølge partneren er fra politiets egne rekker; folk han kaller venner, ute etter å sette skylden på Roman – både for drapet og for underslaget. Roman vet ikke hvem han kan stole på, og alle hater en korrupt politimann, så de fabrikkerte bevisene mot ham peker mot maksimal straff. Som eneste utvei for å bevise sin uskyld tar Roman selv gisler, og nekter å la noen gå før han har fått sannheten fram i lyset.
The Negotiator bærer på godt og vondt preg av å være en god, gammeldags actionthriller. Når Roman bunkrer seg selv og gislene inne langt oppe i et høyhus i Chicago kommer Die Hard-vibbene fort, og fra start til slutt hersker en stemning av anspenthet og forventning som filmen deler med mange av klassikerne innen sjangeren. Det er rett og slett veldig spennende. Men kransekaka The Negotiator mangler den øverste biten, som ville plassert den helt der oppe blant nittitallets ypperste.
Når du finner på å plassere en ekspert på gisselsituasjoner i rollen som gisseltaker, så er du allerede på god vei mot en lovende actionfilm. Men nettopp her ligger også filmens kanskje største svakhet. Manus er så tydelig basert på denne ene ideen at til tross for alle små vridninger og vendinger så blir filmen til syvende og sist litt stereotyp. Når det i tillegg er litt varierende kvalitet på dialogen, så begynner filmen å bevege seg vekk fra toppsjiktet.
Engasjerende og forholdsvis godt skuespill tvers gjennom gjør riktignok opp for mange av hullene i manus. Rollen som Danny Roman er som skreddersydd for Samuel L. Jackson - om enn skreddersydd for en billig penge på et torg i Thailand heller enn av skredderen til James Bond. Jackson får boltre seg med sinne, frustrasjon og kløkt, og han får god bruk for alle de syke blikkene sine. Han er riktignok enda bedre i roller som en bad ass motherfucker, selv om han kler den uskyldige good guy-rollen forholdsvis godt. Kanskje enda bedre er Kevin Spacey i rollen som Chris Sabian, mannen som må forhandle med Roman. Ekspert møter ekspert, og det er et relativt interessant møte.
The Negotiator har mye til felles med pionerene i sjangeren, og det er ikke mye å utsette på underholdningsverdien. Hvis du ser på den som en renspikket, enkel actionfilm er det ikke mye å utsette på den i det hele tatt. Men filmen prøver litt for hardt å være smartere enn den er – og klarer det bare nesten. The Negotiator er likevel midt i blinken neste gang du inviterer over et par kompiser og bestiller pizza, hvis du forventer en god, gammeldags actionthriller, og ikke så veldig mye mer.
Bildet
Bildet er det som typisk kan karakteriseres som greit nok. Det er absolutt ikke til å skjære seg på, og det er plenty med korn, men det er ikke dårlig heller. Litt blasse farger og ikke alt for god kontrast hjelper heller ikke, men det er fortsatt bedre enn de fleste DVD-er. Bildeformatet er 2.40:1, 1080p full HD.
Lyden
Lyden er stort sett veldig fin og naturlig. Dolby trueHD 5.1.
Bonus
En minidokumentar fra ekte gisselforhandlere og en minidokumentar fra settet utgjør kjøttet av ekstramaterialet. De er fryktelig korte, men det er veldig interessant. Alt i alt er det riktignok alt for lite å ta tak i, det er ikke en gang en halvtime stoff. Ekstramaterialet er heller ikke i HD.
blog comments powered by Disqus