Utgivelsen: 
No Country for Old Men (2007)
Is there something wrong with anything?
Coenbrødrene har nesten overgått seg selv. Med en stilsikkerhet innen filmfaget som nærmer seg Stanley Kubrick.
Se filmklipp
Med filmer som Fargo, O'Brother Where art Thou?, Blood Simple og Miller’s Crossing på samvittigheten så kan det ikke være lett å være filmskaper. Hvordan skal man hele tiden klare å toppe seg selv? Med No Country for Old Men har Coenbrødrene klart det igjen. De har laget et helstøpt og gjennomført mesterverk av en film.
Handlingen sentrerer seg rundt tre menn. Llewelyn Moss (Josh Brolin) kommer ved et slumpetreff over en koffert med to millioner dollar, midt ute i ørkenen i Vest-Texas. Et narkosalg har gått fryktelig galt. Dum som han er går han tilbake for å hjelpe en av de overlevende. Nå får han både meksikanere og leiemorderen Anton Chigurh (Javier Bardem) etter seg. Den tredje mannen i trekløveret er sheriff Bell (Tommy Lee Jones) som etterforsker saken. Og som er bekymret over utviklingen i samfunnet, og hvordan volden og griskheten etter penger ødelegger mennesker. Sheriffen er den moralske tonen i filmen. Den som reflekterer over hendelsene og den som vi til syvende og sist identifiserer oss med. Moss og Chigurh er virkemidlene til Coenbrødrene, Bell er deres mål.
Chigurhs jakt på Moss utgjør hoveddelen av filmen. Chigurh er en hensynsløs psykopat av dimensjoner. Han er rett og slett en av de mest skremmende mordere jeg noensinne har sett på film. Det faktum at han ikke er spesielt troverdig som leiemorder ser jeg gjennom fingrene med. Han lyser opp hvert eneste rom han kommer opp i med sitt djevelske blikk og sitt iskalde nærvær. Tror ikke han ville kunne livnært seg som leiemorder i den virkelige verden spesielt lenge. Men dette er ikke den virkelige verden. Dette er Coenbrødrene sin verden.
Vi får ikke vite alt om hovedpersonene, vi må tenke oss til hvilken bakgrunn de har, hvilke motiv de har for sine handlinger, og ikke minst må vi bruke mye av oss selv, og hvordan vi ville ha reagert i lignende situasjoner. Det er det som gjør det hele så utrolig engasjerende. Samt Coenbrødrenens øye for detaljer i historien.
Jeg er nok litt mer begeistret for denne filmen enn vår forrige anmeldelse, men likevel holder jeg en knapp på Fargo som Coenbrødrenes beste film. Filmene har da også mye til felles. Begge forteller oss om kriminalitet på noen av de mest øde stedene på det nordamerikanske kontinent. Begge har en sheriff i en av hovedrollene, og begge er helt fantastisk godt laget.
Fotograferingen i No Country for Old Men er noe av det beste jeg har sett siden Stanley Kubrick sine dager. Det hele er så stilrent og gjennomført at selv om historien hadde vært helt bak mål, hadde man likevel sittet og kost seg med noe av det mest slående visuelle uttrykket noensinne. Det måtte altså to regissører til for å matche mesteren Kubrick. For Joel og Ethan Coen gjør alt sammen. I harmoni med hverandre og crewet. Rart å tenke på at så voldelige bilder kan komme fra to så sympatiske fyrer.
Filmen er uten tvil den av Coenbrødrene sine filmer som inneholder mest action, og vold. Allerede etter noen minutter har Chigurh tatt livet av to mennesker på rimelig bestialsk vis, og tonen for filmen er satt. Du er herved advart. Dette er ikke for svake sjeler. Dette er ikke for gamle menn.
Bilde
Det er Blu-ray utgivelsen jeg har kost meg med, og den er rett og slett i referansekvalitet når det gjelder bildet. Det er selvsagt overført i 1080p og det ser helt strålende ut. Noen annet ville jo være overraskende. Filmen er som sagt nydelig fotografert, både de store, vide scenene fra ørkenen og de mørke scenene fra småbyens gater er helt fantastiske. Overflater ser så realistiske ut at du nesten får lyst til å ta på dem. Detaljer i ansikter, i naturen og i bakgrunner er helt i toppkvalitet. Og sortnivået er kølsvart.
En scene verdt å bite seg merke i er scenen der Chigurh opererer på seg selv. Hvis du klarer å se på mens han plukker ut haglkorn av sin egen fot mens blodet pulserer, så får du en HD opplevelse av de sjeldne.
Legg også merke til nattscenen der Moss flykter fra Chigurh. Det er så vakkert.
Lyden
Lydsporet er noe mer lavmælt, men det er det jo vanligvis i Coenbrødrenes filmer. Jeg har kun testet det vanlige 5.1 Dolby Digitalsporet, men disken inneholder også et ukomprimert 5.1 PCM-lydspor som nok låter enda bedre.
Lyden er selvsagt også veldig god. Vinden som suser i ørkenen. Kuler som skytes og biler som krasjer. Dette låter bra i et velbalansert lydspor.
Ekstra
Bonusmaterialet består av tre bakomfilmer. The Making of No Country … på 25 minutter er den beste. Akkurat slik en bakofilm skal være. To andre filmer kan man også se, men ikke noe kommentarspor denne gangen.
En av Coenbrødrenes beste filmer. En av de beste filmene på veldig lenge, vil jeg si. I referansekvalitet på Blu-ray. Det spiller ingen rolle om du har denne på dvd fra før. Har du Blu-ray-spiller så løper du og kjøper.