Buena Vista Social Club (1999)
Sjelden kombinasjon.
Fansen på begge sider diskuterer hvem som egentlig har laget musikk-dokumentaren Buena Vista Social Club. Er det regissør Wim Wenders eller er det produsent Ry Cooder? Er musikken eller filmen det mest interessante? Cooder merkes tydeligere enn Wenders, men dette er først og fremst cubanernes film. Det er deres musikk, talent og vinnende personligheter som driver filmen - som forøvrig har minimal dramaturgi, og derfor minner mer om en musikkvideo eller en lang sekvens med cubansk jam, enn en “vanlig” dokumentar.
Bakgrunnen for filmen er som følger: I 1996 dro den ikke ukjente gitarist/produsent Ry Cooder til Cuba, og oppsporet de gjenlevende profesjonelle cubanske musikerne som spilte i et lokale i Buena Vista (en gate i Havana) på 40-tallet. Gjennom Cooders iver ble de forent, begynte å spille sammen igjen - heldigvis. SOM det svinger! Mye av musikken i filmen er hentet fra Buena Vista Social Clubs konsert i Amsterdam, men også i Carnege Hall, New York, der Ry ordner spillejobb til dem, og scenen er egentlig filmens høydepunkt. Musikerne (Ibrahim Ferrer, Luis Barzaga, Julio Albeto Fernandez, Carlos Gonzalez, Juan De Marcos Gonzalez, Ruben Gonzalez, Salvador Repilado Labrada, Manuel “Puntillita” Licea, Orlando “Cachaito” Lopez, Benito Suarez Magana, Omara Portuondo, manuel “Guajiro” Mirabal, Eliades Ochoa, Julienne Oviedo Sanchez, Compay Segundo, Barbarito Torres, Alberto “Virgilio” Valdes og Lasaro Villa) er nå i 50 – 95(!) -årsalderen, men ren energi gløder gjennom den livsglade, intense - og noe melankolske - musikken.
Filmen sentreres svakt rundt Ibrahim Ferrer (vokal) - en liten, søt og spebygget mann fra beskjedne kår. Cooder kaller ham “Nat King Cole of Cuba” . Også de andre musikerne får sin like fortjente plass i filmen. Hovedpersonene introduserer seg selv i lyd og bilde, og forteller usentimentalt om sin bakgrunn, og seg selv som menneske og musiker. Filmen er satt sammen av disse intervjuene. De fleste opptakene er gjort i Havana-området, og å se Buena Vista Social Club er omtrent som å oppholde seg et par timer på Cuba. Vi nyter vakre, støvete kubanske farger, gamle herskapshus i spansk stil, fra Vesten avlagte amerikanske biler fra 50-tallet og det karibiske gatelivet generelt. Buena Vista Social Club er skutt hovedsakelig på Digi-Beta (altså video-format), og det er konsekvent benyttet steadicam/håndholdt kamera. Dette virker passende upretensiøst i sammenhengen (det er lett å forstå valget) - for dette er slett ikke noe postkort - men filmen hadde ikke behøvd å bli glorete selv om kameraarbeidet hadde vært LITT mer estetisk orientert. Noe sterkere dramaturgi og nerve er også savnet.
Wim Wenders’ regi er elegant og lite synlig i denne filmen. Han lar cubanerne få beholde sin sterke integritet, og er følsom på hånden. Det samme kan man si om Ry Cooder. Musikken har en diskret Cooder-tone, med Ry på gitar, og sønnen Joachim Cooder på dumbek, trommer og congas, men det er ikke det mest iørefallende. I filmen finnes det mange virkelig flotte og rørende øyeblikk, som duetten og kjemien mellom Ferrer og Portuondo. En annen emosjonell sekvens er når de små, spinkle cubanerne holder ømt rundt hverandre i New Yorks gater. De har fått oppfylt en drøm om å se Amerika, og synes trafikken, skyskraperne og alt souvernirtrashet som finnes i butikkvinduene er vakkert. Men det er musikken filmen handler om, og Buena Vista Social Club blir aldri privat på noens vegne - men allikevel positivt personlig og interessant. Man får en innsikt i hvordan cubanerne overlever den kontrollerte og avsondrede tilværelsen, som allikevel har mye genuint levende ved seg.
DVD-utgaven er en drøm når det gjelder tilleggsstoff. Her finnes først og fremst et fengende lydspor med Wenders, men også konsertopptak av to av filmens låter og en tre-minutters seanse der man ser bilder tatt av Cubas kjente fotograf Alberto Corta, som var til stede ved Che Guevaras og Castros side under revolusjonen, og som har mange berømte bilder. I tillegg finner vi et fem-minutters intervju med en av musikerne (Juan De Marcos Gonzalez), trailer og produksjonsnotater. Menyen er en meget lekker animert sak, med pulserende atmosfære fra Havana til. Nydelig! Det er kun ett lite irritasjonsmoment: Underteksten er gul.
DVD-bildet er i 4:3 fullskjerm, og helt greit. Kontrast og farger er behagelige, men med så mye bevegelig kamera og lite lyssetting må bildene bli kornete i visse situasjoner. Det har dog lite med den tekniske overføringen å gjøre, som er uten forstyrrelser av noe slag. Lyden er ekstremt god (Dolby Digital 5.1) - med atmosfæren pent plassert i bakkant, slik at den skiller seg fra musikken. Faktisk er det påfallende mye surroundbruk for en såpass lavteknologisk film. Totalt sett er DVD-utgaven fra Artisan maksimalt bra, og matcher filmen som den skal.
Buena Vista Social Club er en film som trengs i verden, og man kan ikke annet enn på Oscarvis “å sende en varm takk” både til musikerne, Ry Cooder, Wim Wenders og musikerne for at filmen finnes. Buena Vista Social Club er en essensiell opplevelse. God fornøyelse!
blog comments powered by Disqus