Kampens Regler (2000)
JAG 2.0
"Rules of Engagement" er en slags lapskaus - en blanding av Vietnam-krig, Midtøsten-konflikt og rettssalsdrama. To gamle US Marines holder lojalitet til nasjon og medsoldater høyere enn skrevne regler, og når en av dem ender opp tiltalt for 83 mord, må den andre overbevise retten om at kameraten handlet riktig. Problemet med filmen er at dramaet helt mangler nerve og retning, og de viktigste poengene faktisk kommer først i rulleteksten.
Oberstene Hodges (Tommy Lee Jones) og Childers (Samuel L. Jackson) tjenestegjorde i Vietnam sammen i 1968. I et bakhold blir Hodges' gruppe slaktet ned, og Childers må redde ham ved bruk av ukonvensjonelle metoder. Dermed blir det et sterkt bånd mellom de to mennene - uten at filmen utforsker dette så mye som forventet.
Hodges blir skadet i angrepet og får ingen ny kommando, mens Childers fortsetter i aktiv tjeneste. På nittitallet får han i oppdrag å evakuere den amerikanske ambassaden i Yemen, der temmelig militante demonstranter gjør situasjonen uholdbar. Når Childers og hans Marines ankommer, blir flere soldater skutt, og Childers må tilslutt besvare ilden. Men når 83 yemenitter(?) ligger døde igjen, ingen finner noen våpen blant dem, og videokassetten fra overvåkningskameraet som så hele opptrinnet på mystisk vis forvinner, blir Childers syndebukken. Politikerne vil redde USAs ære på bekostning av en mann.
Tidlig i filmen får vi se beviset som kunne frikjent Childers, men sikkerhetsrådgiveren underslår kassetten og ødelegger den. Dermed har vi to dramatiske linjer i filmen. For det første: var det riktig av Childers å beordre soldatene til å skyte, og for det andre: klarer de ærlige folkene å røyke ut forræderne i de politiske rekker?
Regissør William Friedkin forteller i bonusmaterialet at denne filmen - i manusform - hadde ligget i ti år og ventet på en produsent og en regissør. Og det var kanskje en god grunn til det. Det er flere helt åpenbare svakheter her.
Vi kan begynne med den manglende spenningen. Under hele rettsdramaet VET vi som seere hva som faktisk skjedde i Yemen, og etter hvert som flere sentrale vitner lyver for å redde sitt eget skinn, er det opplagt at den manglende videokassetten er og blir nøkkelen. Enten må noen vitner gå tilbake på sine utsagn, eller så må nye bevis graves fram for å få noe framdrift. Men det skjer altså ikke. Etterforskningen - som Hodges må stå for selv - er i beste fall amatørmessig (les: urealistisk), og hele videokassetthistorien ender i løse luften, inntil denne og flere andre viktige løse tråder nøstes opp i rulleteksten! Ooops!!
Det er også noe som FØLES helt feil i mange scener, uten at det er så lett å sette fingeren på det. Vietnam-scenene ser ut som de er filmet i furuskog med IKEA-bregner mellom skuespillerne og kamera, noen av demonstrasjons-scenene har et for Hollywood-aktig preg (smaker litt av billig tv-serie), og apparatet rundt de sentrale skikkelsene er så altfor, altfor lite. Du får ikke noe føling med at dette er en stor politisk sak - det mangler noen lag rundt, rett og slett!
Det eneste bærende elementet er dynamikken mellom gode, gamle Tommy Lee og Samuel L. Deres felles fortid utnyttes som sagt i liten grad som dramatisk poeng, men de rutinerte herrene klarer i hvert fall å gi litt gnist til endel av scenene. Samme film med Jean-Claude van Damme og Sylvester Stallone hadde hatt problemer med å krabbe opp til karakteren to.
Vi ender i dette tilfellet opp et eller annet sted mellom tre og fire for selve filmen. Hva så med den tekniske biten? Bildet er i 16:9-optimalisert letterbox-format, og holder en ganske god kvalitet. Langt over snittet fra Scanbox sin side. Bra! Lyden, på den annen side, er riktig nok i Dolby Digital 5.1, men likevel litt tam, udynamisk og "tett" med et blikkbokspreg på dialogen. Ellers er det nok av kuler som suser rundt hodet ditt i Vietnam-scenene, og av og til smeller det litt i bassen også. Bonusmaterialet trekker opp en smule. Viktigst er et kommentarspor med regissøren, men vi får også en severdig 13 minutter lang dokumentar som sier litt om bakgrunnen for filmen. I tillegg finnes en kort "promotrailer" og en heller mislykket affære kalt "B roll footage" som viser en sammenrasket haug med scener sett fra bak kamera - uten kommentarer og helt uten sammenheng. Komplett uinteressant, ærlig talt.
Dessverre er ikke selve filmen så interessant, den heller. DVD-utgivelsen redder den likevel såvidt til en firer. Ville du trodd at en film som dette var laget av mannen bak "Exorcisten"? Ikke vi heller.