Harold & Kumar Escape from Guantanamo Bay (2008)

De helsprø gutta er tilbake, men skuffer med sin ankomst på DVD

Enda en gang skal vi få se hva slags morsomheter de marihuana-elskende Harold og Kumar kan finne på bare de får sjansen.

Av Torstein PettersenFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook22.02.09

Fotogalleri

Vi fortsetter der vi slapp sist gang og vi møter en overlykkelig Harold (John Cho) som har lyst til å overraske sin kjære Maria (Paula Garcés) ved å besøke henne i Amsterdam. På veien dit går alt galt og Harold og Kumar (Kal Penn) ender opp med å bli forhørt som terrorister, noe som etter hvert gjør at de havner i Guantanamo Bay. Ved en heldig (og relativt tilfeldig) situasjon klarer de to gutta å rømme og vender snutene sine mot Texas, hvor de håper de kan få hjelp, ødelegge et bryllup og omsider komme seg til Amsterdam. Mange planer, dårlige hjerner, en snodig Neil Patrick Harris, masse marihuana, absurde situasjoner og en hel nasjon ute etter dem. Kan deres mål nås også denne gang?

Det er mye ved denne filmen som kan sies å rette en pekefinger mot USA. Politikken de bedrev under enn viss Bush kommer virkelig i søkelyset via våre to venner Harold og Kumar. Bare det at de rømmer fra det verdenskjente Guantanamo Bay sier jo sitt. Men utenom de politiske referansene så er det sex, marihuana, promp, tiss, flotte damer, stygge damer og tonnevis med grovt språk som holder denne filmen oppe.

For en stund siden var dette humor som nok fikk meg til å vrenge ut noen digre latterbrøl innimellom, men det er ikke nok til å vinne mitt filmhjerte denne gang. Med unntak av noen artige øyeblikk så er det en relativt pinlig affære å være vitne til denne filmen. Jeg likte den første filmen, men dessverre så falt ikke dette i smak.

Våre to hovedrolleinnehavere er tilbake i kjent stil, men det er mye av de samme vitsene og faktisk mange av de samme situasjonene. Avslutningen er også med på å ødelegge i stor grad siden det faktisk rundes av med et semi-romantisk drag over det hele. Det hører jo ikke hjemme i disse filmene!

Jon Hurwitz og Hayden Schlossberg sto for manuset hos den første filmen, men det ble mer ansvar i denne oppfølgeren da de både skrev manus og påtok seg regien. Jeg vet ikke om det at de begge to sto for regien havner i samme kategori som ”jo flere kokker jo mer søl”, for filmen er bygd opp rotete og det oser en slags midt-imellom-a-og-b film av det hele. Den herlige sjarmen og den lette komikken fra første runde er ikke lenger mulig å spore opp, så det ville nok vært bedre om Danny Leiner (regissøren fra den første filmen) hadde tatt seg tid til å regissere denne filmen også.

Teknisk
Spennende er et ord jeg ikke vil bruke for å beskrive det som skjer når det gjelder filmens lydspor. Selv om det blir presentert i standarden Dolby Digital 5.1, er det utrolig lite som foregår selv om man skrur opp volumet flere hakk over normalen. Suben er utrolig stille, men det er i hvert fall en dose med lyd som vrenger seg ut av de bakre høyttalerne.

Ikke noe briljering å finne hos bildet heller. Selv om de varter opp med varme farger, så blir det litt vel i overkant. Det hjelper heller ikke at det støyer litt i mange av scenene, samme hvor mørkt eller lyst det er. 1.85:1 anamorphic widescreen er en helt grei standard for denne filmen, og jeg føler at de hadde gjort filmen alt for fin ved å ta i bruk en bredere standard. Hvor flott bilde trenger man egentlig når en fyr får et kne midt i skrittet og slipper ut en promp samtidig? Ja, du skjønner sikkert at det ikke spiller så stor rolle om bildet er godt eller ei.

Ekstramateriell er et ikke-tema, grunnet noe så enkelt at det faktisk ikke er noe som helst ekstramateriell på denne utgivelsen