Mafia! (1998)
Dårlig parodi på gode mafiafilmer.
Denne filmen har lånt det meste av innholdet fra kjente gangster-/mafiafilmer som "Casino", "Goodfellas", og "The Godfather". Det er til og med gjort forsøk på å etterligne Martin Scorseses karakteristiske kameraføring og klipping, men slikt håndverk kan sjelden kopieres med hell. For filmer i denne genren teller historien svært lite. Man kan godt se filmen uten å følge med på historien i det hele tatt - for det er kun de enkelte sketsjene som er av viktighet. Men når selv fleste sketsjene mislykkes i å være morsomme er det svært lite nevneverdig igjen.
Det hele begynner i en liten italiensk landsby, 65 år tilbake. Den unge gutten Vincenzo Cortino skal levere en pakke for faren sin, men oppdager han at han er i ferd med å levere en forsendelse med kokain. Dermed får han en liten bande etter seg, og må sendes vekk med båt for å komme seg unna skurkene. Etter en lang svømmetur er han framme i Amerika, hvor han fort blir streetwise av det harde livet på gaten. Han jobber seg raskt oppover og blir etterhvert en stor mafiakonge til tross for sin ekstremt klønete framferd. 65 år etter ankomsten er det på tide å overlate makten til en av sønnene, og det blir selvsagt store uenigheter om hvem som skal bli valgt til familiens nye overhode.
Avdøde Lloyd Bridges (far til skuespiller-brødrene Jeff og Beau Bridges) er for yngre generasjoner mest kjent for sine roller i crazy-komediene "Hot Shots!" og "Hot Shots! Part Deux" (som begge var mye bedre enn denne). Bridges passer som vanlig godt til slike roller, men siden vi har med crazy-komedie å gjøre er det naturligvis ikke snakk om store prestasjoner fra noen av skuespillerne. Jay Mohr ("Jerry Maguire", "Picture Perfect") spiller den ene sønnen av Vincenzo Cortino, Anthony. Christina Applegate skulle være kjent for de fleste (tv-seriene Bundy og Jesse), men "anerkjent" blir det kanskje verre med :-) Dog er nok komedier hennes sterke side, og hun har ingen problemer med å spille i sin birolle som Anthonys kjæreste.
Dette er en relativt ny innspilling, og det vises godt på bildekvaliteten, som er noe av det bedre vi har sett. Bildet virker veldig rent; det er lite rusk, og nesten ingen spor etter komprimeringen. Bildeformatet er 16:9-optimalisert fullskjerm. Lyden, som er i Dolby Digital 5.0, er også av høy kvalitet. Det eneste som skuffer på den tekniske siden er at vi kun finner sceneaksess og undertitler på menyene. Dette virker mest av alt som en skikkelig samlebånd-utgivelse.
Det er en stor lettelse når rulleteksten dukker opp, men slik skal det jo ikke være. Filmen har ikke engang noe som ligner på et høydepunkt. Hadde filmen hatt flere GODE sketjser hadde vi ikke klaget. Man får seg riktignok en sjelden latter, men denne produksjonen er uansett syltynn. Huff.
blog comments powered by Disqus